Bli med oss på tur!
Søndag kveld var naturen stille. Ikke et vindpust. Ingen heseblesende skiløpere som la igjen en eim av svette og AXE. Ingen jubelskrik fra unger, ingen snøballer som fløy i lufta. Ingen hunder som tok tunnel mellom bena våre. Bare oss, og vi gikk stille på vakre opptråkkede stier for ikke å vekke trærne og dyrene som sov.
Vi la veien om Kajabru, og mens vi gikk spant vi denne historien om hvem Kaja var og hvorfor stedet kalles Kajabru:
Om sommeren er Haraløkka synonymt med livsglede. Luften er frisk. Det lukter nystekte vafler fra kiosken. Ivrige barnestemmer roper etter ballen på en av banene. Foreldre ser på med stjerner i øynene og hendene rundt en glovarm kaffe. En syklist suser forbi. En speidertropp lærer om trær. En familie skal på blåbærtur. En katt strekker seg og myser mot utøverne i europamesterskapet i rumpeldunk.
Slipp alt du har i hendene en frostmandag i november, sa vår mormor alltid.
Legg ned jobben, vaskebøtta, leksene, smulene fra frokosten. Skyv dem bakerst, innerst, i minnet. Putt dem helst i en støvete og nedarvet boks fra 70-tallet, en du har glemt at du hadde og du neppe kommer til å ta frem igjen med det første – for de fargene, jenter, de fargene håper jeg ingen, ingen noensinne, vil ha på veggene og på kjøkkenet og på toalettene sine igjen.