Forsiktig går vi ned mot bekken i nærskogen vår. Stien er våt og gjørmete, og gjørma kaker seg under skoene til vi nesten ser ut som vi hører hjemme på 70-tallet. Regn, vann og gjørme gjør at vi mennesker tilegner oss en underlig gåteknikk vi ellers aldri bruker. Den er både lett hoppende og sprettende og nølende på samme tid, og iblant tar vi noen ekstra lange skritt og håper at grunnen vi lander på ikke skal være glatt, og for å forhindre fall har vi sett oss ut en klamregren eller en lenesten vi kan kaste oss over hvis vi føler at balansen forsvinner. Vi tar ikke tak i klamregrenen før vi tar skrittet ut i det ukjente, for da får vi en kalddusj fra tretoppene.
Stikkord: regn
Pustehull

Når skogen trekker pusten mellom bygene
Når den rister av seg tunge dråper
Reiser seg, retter seg i ryggen
Strekker seg mot himmelen
Da må du gjøre likeså
Pust dypt
Og la smil og muskler mykne
I junilyset