Det var en gang en lyslugget gutt på fem og et halvt år som akkurat hadde mistet to tenner oppe, og for litt lenger siden, to tenner nede. Det var han stolt av, og han smilte til alle og skrøt av at han hadde god plass til sugerør. Han ble kalt Askeladden, ikke fordi han rotet i askehaugen, men fordi han rotet alle andre steder, og samlet på små ting, helst myke, runde steiner, og glass med farge, og penger fra land langt avgårde, og pinner og perler og klinkekuler. Han begynte tidlig med belte, for lommene hans var alltid tunge.
Stikkord: Oslo
Lunden eikeskog
En gang var den en del av en hage, eikeskogen. Kanskje det sto eik her allerede da Søndre Tåsen gård ble eid av nonnene på Nonneseter kloster på 1400-tallet. Ganske sikkert er det, da det vakre våningshuset sto ferdig i 1818, at bergråd Christian Collett sto i hagen med en stokk med sølvhåndtak og en hånd på ryggen, som Poirot, og drømte om en slik lund. Det ble de neste eierne som anla lunden tyve år senere: Morten Huseby og hans sønn Christopher.
En bønn for barna
I dag sto trafikken stille som før en storm
En uendelig strøm av biler med tomme blikk i regnet
Bussene kjørte i kolonne, og hadde plass til mange fler
Vi gikk gamle Hellerudveien mot Trasop
Mye raskere det, tenkte vi
Og mye farligere det, viste det seg
Dette var det første som skjedde:
Det er ikke noe fortau i Hellerudveien.
Det er svinger
Det er buskas som hindrer sikt
Det er et helt vanlig boligstrøk.