Soseturer har en egen rytme. Et helt eget hjerteslag i bunnen, dypt og jevnt. Stødig som sveitsiske urverk og tyske tog. Over grunnrytmen kan du høre naturen improvisere. I dag hørte vi regnets rytme mot fjellet, mot mosen, mot blader, bark og hud. Vi hørte rytmen i vingeslag og fuglesang. De trillende tonene fra bekken. Og hjertene våre hoppet over et slag da vi så fisken som vaket i Skøyenpytten.
Stikkord: Omvei
Vestmarka: Asdøljuvet
Asdøljuvet i Vestmarka, bratte, vakre, skumle, våte, frodige, fargerike Asdøljuvet skulle gi oss utfordringer før vi en gang hadde begynt å gå. Parkeringsplassen var stengt. Faktisk var den helt borte i veiarbeid, og det er ikke godt å si når det kommer til å bli parkeringsplass der igjen. Hvis det blir en i det hele tatt, da. Dermed måtte vi kjøre en smal, humpete og lang grusvei, som endte på toppen av juvet. Jaja, tenkte vi, da går vi vel juvet nedover, da.
Nytt liv av daude gror
Det kriblet sånn i bein og armer i dag! Vi måtte ut å finne vårtegn!
Vi trosset dårlig nærgrense på kameraet, for sola varmet nemlig så godt der vi krabbet rundt i tørt fjorårsgress, klatret over stammer og under tunge greiner. Og vi fant.
Vi fant blant annet hestehov, blåveis, hvitveis og naboen. Vi tok ikke bilde av naboen, altså, det tenkte vi ikke på. Det får bli neste gang.
Omveien om Måsaplassen
Omveier blir til mens du går.
En sti lokker.
Vingeslag. Kvitring.
Knirking i en trestamme.
En solstråle.
Et vindkast.
Mer skal det ikke til.
Vi tok en omvei en onsdag i april.
Her er den.