Det var en gang en lyslugget gutt på fem og et halvt år som akkurat hadde mistet to tenner oppe, og for litt lenger siden, to tenner nede. Det var han stolt av, og han smilte til alle og skrøt av at han hadde god plass til sugerør. Han ble kalt Askeladden, ikke fordi han rotet i askehaugen, men fordi han rotet alle andre steder, og samlet på små ting, helst myke, runde steiner, og glass med farge, og penger fra land langt avgårde, og pinner og perler og klinkekuler. Han begynte tidlig med belte, for lommene hans var alltid tunge.