Galleri

Langs flyktningeruta: Kodenavn Timian

Opprinnelig var Timian en rute for kurerpost, staket ut av milorgkarene Olav Thyvold og Terje Diesen. Den var ikke beregnet for flyktninger, terrenget var for kupert og veien for strabasiøs og vanskelig. Fra Skullerud til Sverige er det omtrent 120 kilometer. Særlig fra høsten 1943 og til frigjøringen ble ruta brukt, og omkring 300 mennesker ble loset til svenskegrensen. Turen tok kun to dager. Østmarka ble forsert den første dagen, Øyeren ble krysset i ly av nattemørket, og dag to fra Enebakkneset og til Sverige. Ingen ble tatt under transport langs ruta, men en gang kom det til skuddveksling ved grensen. Losene transporterte også post begge veier, i perioder hver 14. dag. Les mer...

Galleri

Blåbær og blåklokker (og litt Ola Dilt)

Det er juli og ferie. Endelig. Senk skuldrene. Pust ut. Lukk øynene og kjenn duften av varm sommerskog.

Akkurat sånn var det i Skullerudåsen i dag. Det luktet tørre barnåler på myk sti. Selv myrene lot oss gå tørrskodd over. Vi fant årets første blåbær, og vi oppdaget at moltene snart er modne. Vi fant flekkmarihånd og blåklokker og mer til. Vi spiste lunsj i velkommen skygge, med en mild bris som blåste fluene bort fra brødskivene. Vi fant feriemodusen. For ordens skyld: Det ville ikke ødelegge feriemodusen om det kom litt regn. Det er veldig tørt nå. Ta hensyn! Les mer...

Galleri

Ei sag, ei mølle og en husmannsplass

I dag har vi følgende turtips: Fra Ellingsrud, til Nuggerud, til Bjørndalen (vi traff ikke Ole Einar), langs den blåmerka stien på østsiden av Fri-Elvåga, over demningen til Mariholtet, langs den blåmerka stien til Gullsmeden, til Rustadsaga. Vi brukte t-bane og buss som transportmidler.

VI traff flere dyr enn folk på stiene – vi hadde ikke gått langt før vi så et rådyr, som overhodet ikke ville bli tatt bilde av. Litt senere så vi en majestetisk hegre, like før demningen traff vi en liten mus som skulle ut å gå, og omtrent ved Bestemorhølet traff i en hoggorm som solte seg midt på stien. Les mer...

Galleri

Gullsmeder og grantrær

Forslag til fine sommerskogsanger:
“Sommer kommer, sommer kommer, mygg og mygg og knott og klegg! Mygg og flått og mygg og hestebrems, kubrems klegg og mygg.”
“Brødskiver og ost med en smak….. av MYGGA!”

Neida. Alle turer er spesielle på sin måte. Noen turer tar det litt tid å fordøye. Fire lag med Mygga, en svært velkommen bris og konstant bevegelse var nok til å holde de fleste ztikkende insekter borte, og da kunne vi se, nyte og lære – akkurat som vi pleier. Turen gikk fra Rustadsaga til Ødegården og til Gullsmeden, til den høyeste grana i Oslomarka, til Østre Gullsmeden, til Ole Reistad-løypa via Delemyr, til Sarabråten og hjem. Les mer...

Galleri

Fra fort til fort i Østfold

Vi har hytta vår i Østfold, ikke langt fra Båstad. Det er et område som de aller fleste Oslofolk vet lite om, selv om det bare tar tre kvarter å kjøre fra Oslo. På to dager utforsket vi forsvarslinjen langs Glomma, som ble bygget fra 1899 og fremover. Vi var innom Høgtorp fort ved Mysen, Trøgstad fort hoppet vi over, for der har vi vært flere ganger før, og vi besøkte Høyås fort som ligger langs riksvei 22 ikke langt fra Fetsund. For bakgrunnsinformasjon besøkte vi Trøgstad bygdemuseum, Enebakkneset gravlund og Hunes, hvor flyktningeruta Timian fortsatte til Sverige etter at flyktningene hadde gått gjennom hele Østmarka og blitt rodd over Øyeren. La deg rive med – det er skikkelig spennende historie! Les mer...

Galleri

Rytmen i en sosetur

Soseturer har en egen rytme. Et helt eget hjerteslag i bunnen, dypt og jevnt. Stødig som sveitsiske urverk og tyske tog. Over grunnrytmen kan du høre naturen improvisere. I dag hørte vi regnets rytme mot fjellet, mot mosen, mot blader, bark og hud. Vi hørte rytmen i vingeslag og fuglesang. De trillende tonene fra bekken. Og hjertene våre hoppet over et slag da vi så fisken som vaket i Skøyenpytten.  Les mer...

Galleri

Oldtidsveien over Gjelleråsen

Det er noe fascinerende med gamle veier. Tenk på alle de som har gått her gjennom århundrene. Bønder. Storfolk. Konger. Pilegrimer. En vei gjør ikke forskjell på folk. En bakke er like bratt for en alle gående, uansett hvor mange penger du har. En bakke er like bratt for alle hester, og kongens hest kan også snuble.

Gjelleråsen, godt gjemt helt nederst på kartet over Nordmarka, har mer enn en gammel vei. Her har det beviselig bodd folk i over 3000 år – gravrøysene er her ennå. Her stanset tapre soldater bak sterke skanser svenskekongen Karl XII på sin ferd mot Akershus. Her er spor etter husmannsplasser. Milorg virket her under krigen. Historielaget har satt opp informasjonstavler. Ikke alle stanser for å lese dem, men vi hadde god tid. Tid til å undre oss. Tid til å kaste stein (det har vi alltid). Tid til å hoppe og sprette. Til å lære. Og tid til litt #markahumor: Hvorfor kan ikke jeg svi grøten når Oldtidsveien? Les mer...

Galleri

Korpås-Olsen, Solåsen og Skullerudmosen

Dette er historien om Olaf Olsen, Ebba Holm og Ragna Dichvold, om kjærlighet til skogen og om frihetsfølelse.

Olaf Olsen, også kalt Korpås-Olsen eller Fugle-Olsen, levde siste siste leveår i ei hytte sør i Skullerudåsen. Det er et vakkert sted, hytta lå gjemt i en liten kløft, men rundt omkring er det ganske luftige skogsområder, og veien til Skullerudmosen er kort. Han bosatte seg først i Korpåsen, den utdannede preparanten (utstopperen), men måtte flytte fordi skogseieren på Skullerud gård syntes det ble for stor trafikk av uønskede gjester. Skogsjef Ole Messelt lot ham da bygge hytta på Skullerudåsen, og her ble han helårs-eneboer. Les mer...

Galleri

Dilting i lysegrønn vårskog

Det er Ola Dilt-dagene! Vi har gledet oss lenge til dette, og dro ut tidlig lørdag morgen, så tidlig at vi bare traff en eneste person ved Ulsrudvann, så tidlig at fuglene såvidt hadde stått opp (nåja, så tidlig var det ikke), så tidlig at skyene ikke hadde skrudd på det lovede regnet, så tidlig at det knirket litt i leddene og øyelokkene fremdeles var gansketunge. Men det tok ikke lang tid før vi fikk øynene opp for våren. Skogen nærmest ropte SE SÅ GRØNN JEG ER! Og vi hørte. Og vi så. Og vi koste oss. Og vi fant alle fem postene. Les mer...

Galleri

Hvem var prinsen av Portugal?

Prinsen av Portugals vei. Den er vel i Portugal? Eller kanskje i Oslo sentrum, nær Portugals ambassade? Neida, den finnes ved Sarabråten, Østmarkas mest eksotiske sted. Men ingen vet hvorfor veien, eller stien som det er nå, heter Prinsen av Portugals vei. Det finnes ingen bevis på at en portugisisk prins noen gang har vært her.

“En prins fra Preussen er derimot synlig både i gjestebøker og fotoalbum,” står det i Even Saugstads Sarabråten – godset i skogen. “Prins Friedrich Karl von Preussen (1828-1885) var i Norge i juli 1874 og besøkte blant annet Heftye på Sarabråten. Noen dager før han kom hit, var han ifølge Kongsberg Adressetidende på reise gjennom Oppland, Telemark og Buskerud og ble blant annet tilbudt å delta i en bjørnejakt på Meheia.” Les mer...