Galleri

Gutta på topptur

Disse gutta er våre første gjestebloggere. Velkommen!

Deltakere: Håkon, Khadim og Roger
Tekst: Roger

Som forfatter av boka Vandringsturer i Oslomarka utgitt i Sverige med formål å gi svensker smaken på skogene rundt byen vår, var det naturligvis ikke nei i min munn når anledningen ga seg til å guide et par svigersønner som ikke hadde tinderanglet i Østmarka tidligere. Fordelen er at du kan samle de tre høyeste toppene på én og samme tur. Dessuten, som bildene vil vise, var jeg inspirert av Lars Monsens måte å filme seg selv på. Det ble kanskje ikke like bra, men pytt. Les mer...

Galleri

Langs flyktningeruta: Kodenavn Timian

Opprinnelig var Timian en rute for kurerpost, staket ut av milorgkarene Olav Thyvold og Terje Diesen. Den var ikke beregnet for flyktninger, terrenget var for kupert og veien for strabasiøs og vanskelig. Fra Skullerud til Sverige er det omtrent 120 kilometer. Særlig fra høsten 1943 og til frigjøringen ble ruta brukt, og omkring 300 mennesker ble loset til svenskegrensen. Turen tok kun to dager. Østmarka ble forsert den første dagen, Øyeren ble krysset i ly av nattemørket, og dag to fra Enebakkneset og til Sverige. Ingen ble tatt under transport langs ruta, men en gang kom det til skuddveksling ved grensen. Losene transporterte også post begge veier, i perioder hver 14. dag. Les mer...

Galleri

Blåbær og blåklokker (og litt Ola Dilt)

Det er juli og ferie. Endelig. Senk skuldrene. Pust ut. Lukk øynene og kjenn duften av varm sommerskog.

Akkurat sånn var det i Skullerudåsen i dag. Det luktet tørre barnåler på myk sti. Selv myrene lot oss gå tørrskodd over. Vi fant årets første blåbær, og vi oppdaget at moltene snart er modne. Vi fant flekkmarihånd og blåklokker og mer til. Vi spiste lunsj i velkommen skygge, med en mild bris som blåste fluene bort fra brødskivene. Vi fant feriemodusen. For ordens skyld: Det ville ikke ødelegge feriemodusen om det kom litt regn. Det er veldig tørt nå. Ta hensyn! Les mer...

Galleri

Gullsmeder og grantrær

Forslag til fine sommerskogsanger:
«Sommer kommer, sommer kommer, mygg og mygg og knott og klegg! Mygg og flått og mygg og hestebrems, kubrems klegg og mygg.»
«Brødskiver og ost med en smak….. av MYGGA!»

Neida. Alle turer er spesielle på sin måte. Noen turer tar det litt tid å fordøye. Fire lag med Mygga, en svært velkommen bris og konstant bevegelse var nok til å holde de fleste ztikkende insekter borte, og da kunne vi se, nyte og lære – akkurat som vi pleier. Turen gikk fra Rustadsaga til Ødegården og til Gullsmeden, til den høyeste grana i Oslomarka, til Østre Gullsmeden, til Ole Reistad-løypa via Delemyr, til Sarabråten og hjem. Les mer...

Galleri

Korpås-Olsen, Solåsen og Skullerudmosen

Dette er historien om Olaf Olsen, Ebba Holm og Ragna Dichvold, om kjærlighet til skogen og om frihetsfølelse.

Olaf Olsen, også kalt Korpås-Olsen eller Fugle-Olsen, levde siste siste leveår i ei hytte sør i Skullerudåsen. Det er et vakkert sted, hytta lå gjemt i en liten kløft, men rundt omkring er det ganske luftige skogsområder, og veien til Skullerudmosen er kort. Han bosatte seg først i Korpåsen, den utdannede preparanten (utstopperen), men måtte flytte fordi skogseieren på Skullerud gård syntes det ble for stor trafikk av uønskede gjester. Skogsjef Ole Messelt lot ham da bygge hytta på Skullerudåsen, og her ble han helårs-eneboer. Les mer...

Galleri

Dilting i lysegrønn vårskog

Det er Ola Dilt-dagene! Vi har gledet oss lenge til dette, og dro ut tidlig lørdag morgen, så tidlig at vi bare traff en eneste person ved Ulsrudvann, så tidlig at fuglene såvidt hadde stått opp (nåja, så tidlig var det ikke), så tidlig at skyene ikke hadde skrudd på det lovede regnet, så tidlig at det knirket litt i leddene og øyelokkene fremdeles var gansketunge. Men det tok ikke lang tid før vi fikk øynene opp for våren. Skogen nærmest ropte SE SÅ GRØNN JEG ER! Og vi hørte. Og vi så. Og vi koste oss. Og vi fant alle fem postene. Les mer...

Galleri

Minidilt og diamanter

På årets hittil varmeste dag ga skogen oss en forsmak på sommeren. Vi svettet, drakk vann, kastet stein, tok ganske mange poster på minidilten, prøvde å ikke tråkke på maur, slappet av i skyggen, beundret den intense, ferske grønnfargen og den knallblå himmelen, satte pris på det skjøre hvite i hvitveisen, smakte på våryr gaukesyre, møtte mange blide hunder og folk og bare VAR. Les mer...

Galleri

Hvem var prinsen av Portugal?

Prinsen av Portugals vei. Den er vel i Portugal? Eller kanskje i Oslo sentrum, nær Portugals ambassade? Neida, den finnes ved Sarabråten, Østmarkas mest eksotiske sted. Men ingen vet hvorfor veien, eller stien som det er nå, heter Prinsen av Portugals vei. Det finnes ingen bevis på at en portugisisk prins noen gang har vært her.

«En prins fra Preussen er derimot synlig både i gjestebøker og fotoalbum,» står det i Even Saugstads Sarabråten – godset i skogen. «Prins Friedrich Karl von Preussen (1828-1885) var i Norge i juli 1874 og besøkte blant annet Heftye på Sarabråten. Noen dager før han kom hit, var han ifølge Kongsberg Adressetidende på reise gjennom Oppland, Telemark og Buskerud og ble blant annet tilbudt å delta i en bjørnejakt på Meheia.» Les mer...

Galleri

Kvitre, kvitre, pang, pang

For å klargjøre: Vi skyter ikke fugl. Vi tråkker ikke på maur engang, hvis vi kan unngå det.

Nei, denne kvelden sto i lydens tegn – både den vi kunne høre, og den vi kunne forestille oss.

VI hadde som mål å ta en eneste historisk post ved gamle Stormyr skytebane. På veien opp gikk vi med ørene på stilk – vi hørte på svarttrosten, bokfinken, kjøttmeisen, blåmeisen, rødstrupen og en hel gjeng andre. Les mer...

Galleri

Tredje påskedilt – på gamle tufter

Vi hadde ambisjoner om å ta post 16-20 i dag, men det ble en helt annen tur enn det vi hadde planlagt. Det ble en tidsreise i Østmarka tilbake vel 100-150 år, før drikkevannsrestriksjonene, før fraflyttingen, før naturen tok tilbake kulturlandskap, jorder, tufter og lyden av liv.

Vi var innom Øvre Bremsrud, Skogsbråtan, Høyås, Oslo Skiklubs hytte, Gullsmeden og noe vi ikke helt hva er, men som ligger rett ved post 17. Les mer...