Kjaglidalen er på mange måter vår barndoms dal. Vi dro hit titt og ofte, men mest om våren. Og det var ikke så rart, for Kjaglidalen har landets største forekomst av gulveis, og Østlandets nordligste forekomst av ramsløk. Vegetasjonen er tett og har blitt beskrevet som urteaktig, og det er et rikt dyre- og fugleliv. Dalen har en unik berggrunn, med basalter og rombeporfyrer fra Oslofeltet, den har edelløvskog, barskog og sumpskogområder. Den har rødlistede sopp- og mosearter. Den er «den største og best bevarte forkastningsdalen i Oslomarka.» Og den har den vakre Isielva, samt plassene Kjaglienga, Nordre Kjaglia og Søndre Kjaglia. Og sist, men ikke minst – bregner. Overalt. Navnet Kjaglidalen kan være utledet av «kjage», som betyr strev eller anstrengende arbeid. En annen forklaring er kjag som botanisk navn på store bregner og tett vegetasjon av urteaktige planter. Vi foretrekker den siste forklaringen.