Galleri

Turorientering på truger

Ola Dilt-starten 18. mars
Tekst og bilder: Roger Pihl

Ola Dilt fikk en snodig start ettersom vinteren fortsatt hadde dyna liggende over marka. Ikke som en klam før-påskelig kriminell dyne, men en metertykk dyne med iskald snø toppet av et tynt lag skare. En slags vinterlig créme brûlée. Ski og truger var et like naturlig valg som tykke støvler, gamasjer, overtrekksbukser, polvotter og lub (LUB: For dem som har tjenestegjort i Forsvaret: Forkortelse for lang underbukse. Eller; bukse, vinter, under, lang, som den også kalles på indentaturspråk). Les mer...

Galleri

Godliaskogen del to: Youngsdalen og Stordammen

Området rundt Godliaskogen har hatt grenser i lang tid. Grenser mellom gårder som Tveten, Skøyen og Hellerudgårdene, grenser mellom husmannsplasser som Tørtberg, Trasop, Braaten og Troldhullet, og grenser har vært skapt med stier, bekker, veier og gjerder.

I 1927 delte Stordamveien Godliaskogen i to. Hver dag går hundrevis av mennesker forbi den nedre delen av skogen. Legger de merke til den? Kanskje. Hvis de stoppet et lite sekund, hvis de trådte inn mellom de store løvtrærne, ville de oppnå to ting: For det første ville de kunne bruke et minutt eller så bare på å være stille, og se og nyte.  Mindfulness, heter det så fint. For det andre ville de kunne se en rik edelløvskog. Og en dam. Selveste Stordammen, faktisk. Les mer...

Galleri

Gutta på topptur

Disse gutta er våre første gjestebloggere. Velkommen!

Deltakere: Håkon, Khadim og Roger
Tekst: Roger

Som forfatter av boka Vandringsturer i Oslomarka utgitt i Sverige med formål å gi svensker smaken på skogene rundt byen vår, var det naturligvis ikke nei i min munn når anledningen ga seg til å guide et par svigersønner som ikke hadde tinderanglet i Østmarka tidligere. Fordelen er at du kan samle de tre høyeste toppene på én og samme tur. Dessuten, som bildene vil vise, var jeg inspirert av Lars Monsens måte å filme seg selv på. Det ble kanskje ikke like bra, men pytt. Les mer...

Galleri

Langs flyktningeruta: Kodenavn Timian

Opprinnelig var Timian en rute for kurerpost, staket ut av milorgkarene Olav Thyvold og Terje Diesen. Den var ikke beregnet for flyktninger, terrenget var for kupert og veien for strabasiøs og vanskelig. Fra Skullerud til Sverige er det omtrent 120 kilometer. Særlig fra høsten 1943 og til frigjøringen ble ruta brukt, og omkring 300 mennesker ble loset til svenskegrensen. Turen tok kun to dager. Østmarka ble forsert den første dagen, Øyeren ble krysset i ly av nattemørket, og dag to fra Enebakkneset og til Sverige. Ingen ble tatt under transport langs ruta, men en gang kom det til skuddveksling ved grensen. Losene transporterte også post begge veier, i perioder hver 14. dag. Les mer...

Galleri

Blåbær og blåklokker (og litt Ola Dilt)

Det er juli og ferie. Endelig. Senk skuldrene. Pust ut. Lukk øynene og kjenn duften av varm sommerskog.

Akkurat sånn var det i Skullerudåsen i dag. Det luktet tørre barnåler på myk sti. Selv myrene lot oss gå tørrskodd over. Vi fant årets første blåbær, og vi oppdaget at moltene snart er modne. Vi fant flekkmarihånd og blåklokker og mer til. Vi spiste lunsj i velkommen skygge, med en mild bris som blåste fluene bort fra brødskivene. Vi fant feriemodusen. For ordens skyld: Det ville ikke ødelegge feriemodusen om det kom litt regn. Det er veldig tørt nå. Ta hensyn! Les mer...

Galleri

Ei sag, ei mølle og en husmannsplass

I dag har vi følgende turtips: Fra Ellingsrud, til Nuggerud, til Bjørndalen (vi traff ikke Ole Einar), langs den blåmerka stien på østsiden av Fri-Elvåga, over demningen til Mariholtet, langs den blåmerka stien til Gullsmeden, til Rustadsaga. Vi brukte t-bane og buss som transportmidler.

VI traff flere dyr enn folk på stiene – vi hadde ikke gått langt før vi så et rådyr, som overhodet ikke ville bli tatt bilde av. Litt senere så vi en majestetisk hegre, like før demningen traff vi en liten mus som skulle ut å gå, og omtrent ved Bestemorhølet traff i en hoggorm som solte seg midt på stien. Les mer...

Galleri

Gullsmeder og grantrær

Forslag til fine sommerskogsanger:
“Sommer kommer, sommer kommer, mygg og mygg og knott og klegg! Mygg og flått og mygg og hestebrems, kubrems klegg og mygg.”
“Brødskiver og ost med en smak….. av MYGGA!”

Neida. Alle turer er spesielle på sin måte. Noen turer tar det litt tid å fordøye. Fire lag med Mygga, en svært velkommen bris og konstant bevegelse var nok til å holde de fleste ztikkende insekter borte, og da kunne vi se, nyte og lære – akkurat som vi pleier. Turen gikk fra Rustadsaga til Ødegården og til Gullsmeden, til den høyeste grana i Oslomarka, til Østre Gullsmeden, til Ole Reistad-løypa via Delemyr, til Sarabråten og hjem. Les mer...

Galleri

Fra fort til fort i Østfold

Vi har hytta vår i Østfold, ikke langt fra Båstad. Det er et område som de aller fleste Oslofolk vet lite om, selv om det bare tar tre kvarter å kjøre fra Oslo. På to dager utforsket vi forsvarslinjen langs Glomma, som ble bygget fra 1899 og fremover. Vi var innom Høgtorp fort ved Mysen, Trøgstad fort hoppet vi over, for der har vi vært flere ganger før, og vi besøkte Høyås fort som ligger langs riksvei 22 ikke langt fra Fetsund. For bakgrunnsinformasjon besøkte vi Trøgstad bygdemuseum, Enebakkneset gravlund og Hunes, hvor flyktningeruta Timian fortsatte til Sverige etter at flyktningene hadde gått gjennom hele Østmarka og blitt rodd over Øyeren. La deg rive med – det er skikkelig spennende historie! Les mer...

Galleri

Oldtidsveien over Gjelleråsen

Det er noe fascinerende med gamle veier. Tenk på alle de som har gått her gjennom århundrene. Bønder. Storfolk. Konger. Pilegrimer. En vei gjør ikke forskjell på folk. En bakke er like bratt for en alle gående, uansett hvor mange penger du har. En bakke er like bratt for alle hester, og kongens hest kan også snuble.

Gjelleråsen, godt gjemt helt nederst på kartet over Nordmarka, har mer enn en gammel vei. Her har det beviselig bodd folk i over 3000 år – gravrøysene er her ennå. Her stanset tapre soldater bak sterke skanser svenskekongen Karl XII på sin ferd mot Akershus. Her er spor etter husmannsplasser. Milorg virket her under krigen. Historielaget har satt opp informasjonstavler. Ikke alle stanser for å lese dem, men vi hadde god tid. Tid til å undre oss. Tid til å kaste stein (det har vi alltid). Tid til å hoppe og sprette. Til å lære. Og tid til litt #markahumor: Hvorfor kan ikke jeg svi grøten når Oldtidsveien? Les mer...

Galleri

Vestmarka: Asdøljuvet

Asdøljuvet i Vestmarka, bratte, vakre, skumle, våte, frodige, fargerike Asdøljuvet skulle gi oss utfordringer før vi en gang hadde begynt å gå. Parkeringsplassen var stengt. Faktisk var den helt borte i veiarbeid, og det er ikke godt å si når det kommer til å bli parkeringsplass der igjen. Hvis det blir en i det hele tatt, da. Dermed måtte vi kjøre en smal, humpete og lang grusvei, som endte på toppen av juvet. Jaja, tenkte vi, da går vi vel juvet nedover, da. Les mer...