Galleri

Godliaskogen del to: Youngsdalen og Stordammen

Området rundt Godliaskogen har hatt grenser i lang tid. Grenser mellom gårder som Tveten, Skøyen og Hellerudgårdene, grenser mellom husmannsplasser som Tørtberg, Trasop, Braaten og Troldhullet, og grenser har vært skapt med stier, bekker, veier og gjerder.

I 1927 delte Stordamveien Godliaskogen i to. Hver dag går hundrevis av mennesker forbi den nedre delen av skogen. Legger de merke til den? Kanskje. Hvis de stoppet et lite sekund, hvis de trådte inn mellom de store løvtrærne, ville de oppnå to ting: For det første ville de kunne bruke et minutt eller så bare på å være stille, og se og nyte.  Mindfulness, heter det så fint. For det andre ville de kunne se en rik edelløvskog. Og en dam. Selveste Stordammen, faktisk. Les mer...

Galleri

Langs flyktningeruta: Kodenavn Timian

Opprinnelig var Timian en rute for kurerpost, staket ut av milorgkarene Olav Thyvold og Terje Diesen. Den var ikke beregnet for flyktninger, terrenget var for kupert og veien for strabasiøs og vanskelig. Fra Skullerud til Sverige er det omtrent 120 kilometer. Særlig fra høsten 1943 og til frigjøringen ble ruta brukt, og omkring 300 mennesker ble loset til svenskegrensen. Turen tok kun to dager. Østmarka ble forsert den første dagen, Øyeren ble krysset i ly av nattemørket, og dag to fra Enebakkneset og til Sverige. Ingen ble tatt under transport langs ruta, men en gang kom det til skuddveksling ved grensen. Losene transporterte også post begge veier, i perioder hver 14. dag. Les mer...

Galleri

Oldtidsveien over Gjelleråsen

Det er noe fascinerende med gamle veier. Tenk på alle de som har gått her gjennom århundrene. Bønder. Storfolk. Konger. Pilegrimer. En vei gjør ikke forskjell på folk. En bakke er like bratt for en alle gående, uansett hvor mange penger du har. En bakke er like bratt for alle hester, og kongens hest kan også snuble.

Gjelleråsen, godt gjemt helt nederst på kartet over Nordmarka, har mer enn en gammel vei. Her har det beviselig bodd folk i over 3000 år – gravrøysene er her ennå. Her stanset tapre soldater bak sterke skanser svenskekongen Karl XII på sin ferd mot Akershus. Her er spor etter husmannsplasser. Milorg virket her under krigen. Historielaget har satt opp informasjonstavler. Ikke alle stanser for å lese dem, men vi hadde god tid. Tid til å undre oss. Tid til å kaste stein (det har vi alltid). Tid til å hoppe og sprette. Til å lære. Og tid til litt #markahumor: Hvorfor kan ikke jeg svi grøten når Oldtidsveien? Les mer...

Galleri

Korpås-Olsen, Solåsen og Skullerudmosen

Dette er historien om Olaf Olsen, Ebba Holm og Ragna Dichvold, om kjærlighet til skogen og om frihetsfølelse.

Olaf Olsen, også kalt Korpås-Olsen eller Fugle-Olsen, levde siste siste leveår i ei hytte sør i Skullerudåsen. Det er et vakkert sted, hytta lå gjemt i en liten kløft, men rundt omkring er det ganske luftige skogsområder, og veien til Skullerudmosen er kort. Han bosatte seg først i Korpåsen, den utdannede preparanten (utstopperen), men måtte flytte fordi skogseieren på Skullerud gård syntes det ble for stor trafikk av uønskede gjester. Skogsjef Ole Messelt lot ham da bygge hytta på Skullerudåsen, og her ble han helårs-eneboer. Les mer...

Galleri

Kveldsvandring i gamle Fredrikstad

Kan du tenke deg et bedre sted å vandre en vårkveld? Det er ikke så ofte vi reiser til Fredrikstad, men når vi er der er et besøk til gamlebyen et must. Det går gratis båt dit fra Fredrikstad sentrum, det er fascinerende historie, det er pent, det er fargerikt, det er fantastisk lys, det er hyggelige folk, og vi lærer alltid noe nytt. Vi skriver ikke så mye om hva vi har lært her – vi foreslår heller at du tar turen og oppdager byen selv. God fornøyelse 🙂 Les mer...

Galleri

Historisk vandring: Fjellhus og Østre Aker kirkegård

Historiske vandringer gir perspektiv – de lar deg titte bak hverdagsgardinen, får deg til å tenke på hvorfor ting har blitt som det har blitt, hvordan det var å leve før, de lar deg bli kjent med modige, fremadstormende mennesker som formet sin samtid.

Østensjø historielag sto som arrangør, og eldste søster Pihl som guide i andre del av turen. Det er kjente og kjære trakter for oss, dette. Vi har vokst opp her, jobbet her, og venner og foreldre bor her. Lokalhistorie med nasjonalt preg. Les mer...