Galleri

Kaja på brua

Søndag kveld var naturen stille. Ikke et vindpust. Ingen heseblesende skiløpere som la igjen en eim av svette og AXE. Ingen jubelskrik fra unger, ingen snøballer som fløy i lufta. Ingen hunder som tok tunnel mellom bena våre. Bare oss, og vi gikk stille på vakre opptråkkede stier for ikke å vekke trærne og dyrene som sov.

Vi la veien om Kajabru, og mens vi gikk spant vi denne historien om hvem Kaja var og hvorfor stedet kalles Kajabru: Les mer...

Galleri

Forfatterinnen og fyrstikkfabrikken

Det har gått hundre år, og allting er ikke glemt.
Opprinnelig var dalen grønn, og bare teglverket lå ved elven. Så ble det bygget fabrikk ved fabrikk her, og folk flyttet tett sammen om den, til den ble en by.
Men så gikk det hundre små år, og da var dalen grønn på ny, like gjengrodd og jomfruelig som før. Og den som ser dalen, kan ikke ane at det har ligget en by her, med hjul og skorstener.
Jens Bjørneboe i «Drømmen og hjulet», 1964. Les mer...

Galleri

Grøss og gru og huttemegtu!

Det er noen ganger du blir ekstra skjelven i knærne. Ikke mo, som i en forelskelse, altså. Ikke som når du er liten og du våkner tidlig, tidlig om morgenen og det er bursdagen din. Men akkurat som når det knirker i huset og du er alene hjemme. Eller når du våkner om natta, klokka er bare halv tre, og du er lys våken og du aner ikke hvorfor. Når noe du vet hvor du har lagt plutselig dukker opp et helt annet sted. Når noen banker på, men du finner ikke spor etter dem når du åpner. Når du ser en kvinne komme mot deg på stien, du forbereder deg på å smile og si hei, men når du løfter blikket igjen er hun borte. Når du ser noen som har et ansikt som liksom ikke passer med tiden vi lever i. Les mer...

Galleri

Godliaskogen del to: Youngsdalen og Stordammen

Området rundt Godliaskogen har hatt grenser i lang tid. Grenser mellom gårder som Tveten, Skøyen og Hellerudgårdene, grenser mellom husmannsplasser som Tørtberg, Trasop, Braaten og Troldhullet, og grenser har vært skapt med stier, bekker, veier og gjerder.

I 1927 delte Stordamveien Godliaskogen i to. Hver dag går hundrevis av mennesker forbi den nedre delen av skogen. Legger de merke til den? Kanskje. Hvis de stoppet et lite sekund, hvis de trådte inn mellom de store løvtrærne, ville de oppnå to ting: For det første ville de kunne bruke et minutt eller så bare på å være stille, og se og nyte.  Mindfulness, heter det så fint. For det andre ville de kunne se en rik edelløvskog. Og en dam. Selveste Stordammen, faktisk. Les mer...

Galleri

Godliaskogens hemmeligheter

Den er en transportetappe oftest, Godliaskogen, der den ligger kun et steinkast fra den virkelige Østmarka. Du har kanskje ikke tenkt særlig over den når du går der med hunden, løpende med musikk på ørene, pratende med venner på vei til skolen eller småløpende til bussen.

Godliaskogen er mange ting. Den er Østmarkas forlengede arm. Den er en byskog. En bruksskog. En mestringsskog. Les mer...

Galleri

Langs flyktningeruta: Kodenavn Timian

Opprinnelig var Timian en rute for kurerpost, staket ut av milorgkarene Olav Thyvold og Terje Diesen. Den var ikke beregnet for flyktninger, terrenget var for kupert og veien for strabasiøs og vanskelig. Fra Skullerud til Sverige er det omtrent 120 kilometer. Særlig fra høsten 1943 og til frigjøringen ble ruta brukt, og omkring 300 mennesker ble loset til svenskegrensen. Turen tok kun to dager. Østmarka ble forsert den første dagen, Øyeren ble krysset i ly av nattemørket, og dag to fra Enebakkneset og til Sverige. Ingen ble tatt under transport langs ruta, men en gang kom det til skuddveksling ved grensen. Losene transporterte også post begge veier, i perioder hver 14. dag. Les mer...

Galleri

Ei sag, ei mølle og en husmannsplass

I dag har vi følgende turtips: Fra Ellingsrud, til Nuggerud, til Bjørndalen (vi traff ikke Ole Einar), langs den blåmerka stien på østsiden av Fri-Elvåga, over demningen til Mariholtet, langs den blåmerka stien til Gullsmeden, til Rustadsaga. Vi brukte t-bane og buss som transportmidler.

VI traff flere dyr enn folk på stiene – vi hadde ikke gått langt før vi så et rådyr, som overhodet ikke ville bli tatt bilde av. Litt senere så vi en majestetisk hegre, like før demningen traff vi en liten mus som skulle ut å gå, og omtrent ved Bestemorhølet traff i en hoggorm som solte seg midt på stien. Les mer...

Galleri

Gullsmeder og grantrær

Forslag til fine sommerskogsanger:
«Sommer kommer, sommer kommer, mygg og mygg og knott og klegg! Mygg og flått og mygg og hestebrems, kubrems klegg og mygg.»
«Brødskiver og ost med en smak….. av MYGGA!»

Neida. Alle turer er spesielle på sin måte. Noen turer tar det litt tid å fordøye. Fire lag med Mygga, en svært velkommen bris og konstant bevegelse var nok til å holde de fleste ztikkende insekter borte, og da kunne vi se, nyte og lære – akkurat som vi pleier. Turen gikk fra Rustadsaga til Ødegården og til Gullsmeden, til den høyeste grana i Oslomarka, til Østre Gullsmeden, til Ole Reistad-løypa via Delemyr, til Sarabråten og hjem. Les mer...

Galleri

Fra fort til fort i Østfold

Vi har hytta vår i Østfold, ikke langt fra Båstad. Det er et område som de aller fleste Oslofolk vet lite om, selv om det bare tar tre kvarter å kjøre fra Oslo. På to dager utforsket vi forsvarslinjen langs Glomma, som ble bygget fra 1899 og fremover. Vi var innom Høgtorp fort ved Mysen, Trøgstad fort hoppet vi over, for der har vi vært flere ganger før, og vi besøkte Høyås fort som ligger langs riksvei 22 ikke langt fra Fetsund. For bakgrunnsinformasjon besøkte vi Trøgstad bygdemuseum, Enebakkneset gravlund og Hunes, hvor flyktningeruta Timian fortsatte til Sverige etter at flyktningene hadde gått gjennom hele Østmarka og blitt rodd over Øyeren. La deg rive med – det er skikkelig spennende historie! Les mer...

Galleri

Oldtidsveien over Gjelleråsen

Det er noe fascinerende med gamle veier. Tenk på alle de som har gått her gjennom århundrene. Bønder. Storfolk. Konger. Pilegrimer. En vei gjør ikke forskjell på folk. En bakke er like bratt for en alle gående, uansett hvor mange penger du har. En bakke er like bratt for alle hester, og kongens hest kan også snuble.

Gjelleråsen, godt gjemt helt nederst på kartet over Nordmarka, har mer enn en gammel vei. Her har det beviselig bodd folk i over 3000 år – gravrøysene er her ennå. Her stanset tapre soldater bak sterke skanser svenskekongen Karl XII på sin ferd mot Akershus. Her er spor etter husmannsplasser. Milorg virket her under krigen. Historielaget har satt opp informasjonstavler. Ikke alle stanser for å lese dem, men vi hadde god tid. Tid til å undre oss. Tid til å kaste stein (det har vi alltid). Tid til å hoppe og sprette. Til å lære. Og tid til litt #markahumor: Hvorfor kan ikke jeg svi grøten når Oldtidsveien? Les mer...