Regnskyene lå tunge over Haraløkka, men ingen dråper falt. De kunne ikke helt bestemme seg for om det beste var å lande med tunge klask på fotballbaner og glade barnesmil, i isen til bestemoren på benken, i håret til den nyfriserte faren med de trange sykkelbuksene, eller om de bare skulle bli der oppe i skyene og se truende ut. Det er tross alt mye lettere å SE truende ut enn å være det.
Stikkord: Haraløkka
Mysteriet Løvhøiden
Et portrett av en husmannsplass og menneskene som bodde der.
Preludium
Regnet slo mot ruta en sen høstkveld i 2016. Katja laget en kopp te med sweet chili, tente lys i lykta i vinduskarmen og surret favorittpleddet godt rundt seg. Hun hadde lånt boka Bøler er stedet fra våre foreldre. Lokalhistorie er vår favoritthobby. Noen ganger dukker det opp overraskelser på steder vi trodde vi kjente ut og inn.
Historien om Haraløkka
Om sommeren er Haraløkka synonymt med livsglede. Luften er frisk. Det lukter nystekte vafler fra kiosken. Ivrige barnestemmer roper etter ballen på en av banene. Foreldre ser på med stjerner i øynene og hendene rundt en glovarm kaffe. En syklist suser forbi. En speidertropp lærer om trær. En familie skal på blåbærtur. En katt strekker seg og myser mot utøverne i europamesterskapet i rumpeldunk.
Frostmandag
Slipp alt du har i hendene en frostmandag i november, sa vår mormor alltid.
Legg ned jobben, vaskebøtta, leksene, smulene fra frokosten. Skyv dem bakerst, innerst, i minnet. Putt dem helst i en støvete og nedarvet boks fra 70-tallet, en du har glemt at du hadde og du neppe kommer til å ta frem igjen med det første – for de fargene, jenter, de fargene håper jeg ingen, ingen noensinne, vil ha på veggene og på kjøkkenet og på toalettene sine igjen.