Galleri

Høstportretter

Stubbehotell i Nordmarka.

Høsten trenger ikke alltid noen forklaring eller store ord.
Her er noen høstbilder vi har tatt på forskjellige turer.

Har du et høstbilde du er spesielt glad i? Send det til oss på hei@søstrenepihl.no eller på facebook, så legger vi det ut på bloggen, i et innlegg vi har tenkt til å kalle “Høstgjester.” Velkommen 🙂

Galleri

En kongelig tidsreise

Det var navnet som lokket: Kongeskogen. Kanskje ville vi høre kong Karl Johans latter mellom trærne, han som hadde en visjon om Bygdøy som utfluktsområde som Boulogneskogen? En liten bit av Paris i kalde Norge? Senere konger delte hans visjon der de promenerte blant høye trær – de tok vare på og kjøpte opp løkker, og lot dette være en himmel på jord for allmuen. Kanskje ville vi se skyggen av den siste unionskongen – kong Oscar II, som to år etter unionsoppløsningen lot sine samlinger av gamle bygninger bli en del av Norsk Folkemuseum? Ville vi møte selveste kong Harald V rundt svingen på en av de fine stiene?  Les mer...

Galleri

Lunden eikeskog

En gang var den en del av en hage, eikeskogen. Kanskje det sto eik her allerede da Søndre Tåsen gård ble eid av nonnene på Nonneseter kloster på 1400-tallet. Ganske sikkert er det, da det vakre våningshuset sto ferdig i 1818, at bergråd Christian Collett sto i hagen med en stokk med sølvhåndtak og en hånd på ryggen, som Poirot, og drømte om en slik lund. Det ble de neste eierne som anla lunden tyve år senere: Morten Huseby og hans sønn Christopher.  Les mer...

Galleri

Langs Gamle Drammenbanen

I dag går toget bare til Spikkestad. Det er lenge siden det gikk forbi. Den gangen skulle det helt til Drammen og kanskje enda lenger. Nå er Spikkestad et stille sted, særlig på en søndag i juli. Men, for oss som stilte inn GPS’en på «scenic route» uten å egentlig mene det, for oss er det en liten juvel. For Spikkestad skjuler en skatt, og det er at selv om toget nå bare stopper her og ikke går videre, kan du det. For langs den gamle togbanen er det en turvei. Av første klasse. Med gamle sviller og skinner som ligger langs veien, med tunneler og rester av stasjoner. Sporene etter jernbanen er tydelige.  Les mer...

Galleri

I skyggen av bøketrærne

I skyggen av bøketrærne vandret vi fem, og vi undret: Hvordan kom de hit?
Hvem da? De tålmodige trærne eller de flyktige menneskene? Det bodde mennesker her lenge før bøkeskogen. De hadde andre trær rundt seg da, denne høyden var full av hassel og eik. Disse menneskene brukte stein til redskaper, stein til våpen, og de malte sine liv på den. De ligger her ennå, noen av dem, de som kanskje var viktigst da de levde,  de ligger i gravhaugene sine, ved siden av dem mye senere tok med seg bøketrærne: Vikingene.  Les mer...

Galleri

Minjarudkollen

Tilfeldighetene er våre venner, det er helt sikkert. En lat og varm dag for ikke så veldig lenge siden (de fleste dagene er jo late og varme nå), så vi et innlegg på Instagram fra NRK Østlandssendingen, med et turtips utenom det vanlige: Et utsiktstårn. 13 meter høyt. På Minjarudkollen. Der har vi jo ikke vært før! Vi lot varme være varme, la igjen latskapen hjemme, pakket sekken med drikke og dro i vei. Vi gjorde et stopp på Joker på Gan for å kjøpe kart – Fet O-lag har bidratt til å lage fantastiske turkart over området, med poster og greier – akkurat som Ola Dilt i Østmarka. Det varmer våre turhjerter. Les mer...

Galleri

Romerike landskapsvernområde

Her ser du lydsporet til Romerike landskapsvernområde. Og det er passende, for det ligger rett sør for Gardermoens vestre rullebane. Da er det tid til litt plainspotting, tid til å knipe øynene igjen og holde for ørene, i hvert fall de første gangene et fly suser over hodet ditt. Så begynner du å lure – hvordan har det seg egentlig at den metallklumpen ikke detter ned? Hvordan har det seg at du hører turbulensen lenge etter at flyet har passert?
Galleri

Det var en gang på Toten

Noen få historier. Noen bilder i et album. En gravstøtte på Østre Aker kirkegård. Det er kjennskapen vi hadde til vår oldefar, Kristian Kristiansen. Sara er den eneste av oss som har møtt ham, men minnet festet seg ikke, hun var knapt to år. 

Men Lilli Anita, vår farmor, husker. Og Gretel Irene, hennes søster. De er, som dere kanskje vet, søstrene Pihl, de eldre, vår turinspirasjon. Les mer...

Galleri

Rene fyrverkeriet!

For oss er ingenting bedre enn en 17. mai i en skog som roper se meg! hør meg! kjenn meg! smak meg! det er vår! Intenst grønn med kilende solstråler gjennom bladverket, fuglesang, bris som stryker deg over huden, en brusende elv og gaukesyre som får deg til å fryse på ryggen av fryd. Når den i tillegg avslører sin fortid i stein møysommelig bygget av menneskehender, ja da er dagen komplett.  Les mer...

Galleri

Vi fant våren

Å finne våren
skal visst ikke være så enkelt i år
Vi har virkelig lett
med både lys og med lykte
men alt vi har funnet
er våte ullsokker og utsikter til mer snø

Vi hadde forventet at denne dagen (for den er ganske spesiell)
skulle bringe oss hestehov og blåveis i skogen
og snøklokker og krokus langs husveggen
Men det er som om vinteren har lagt et hvitt laken over våren
sitter på den med en sta mine og nekter og flytte seg.  Les mer...