Galleri

Lutdalens andre vers: Om skog, stein og eventyrlyst

La oss presentere dagens gjest: Han er langbeint og spretter over myrhull og bekker. Han er langhåra under lua, han tar av seg brillene når han skal se bedre, han er lys i smilet, og har et hode fullt av undring. Han er ingen ringere enn Reidar Müller, geolog, journalist og forfatter. Skogens historie er hans nyeste bok, og det er derfor han er med oss. Vel, nesten bare derfor. Vi vil vite litt om stein også. For fjellet i Østmarka er innmari hardt. Det har vi merket, for vi har tryna nok ganger. Vi har slått skeiv et par kameralinser, bristet et par halebein og knust noen drømmer på glatte berg. Les mer...

Galleri

Lutdalens første vers

Det er slik en sang begynner, ordløse toner i en stillhet. Første ord på et blankt ark, en blyant skraper mot papir.
Det er slik et kjærlighet begynner, første følelse strekker seg mot deg og rører deg forsiktig ved kinnet. Du blunker.
Det er slik et eventyr begynner og alltid har begynt: Det var en gang i går, i dag og i morgen. 

Lutdalens sang begynte før verden var bevisst. Berget er gammelt, kanskje eldst i landet. Gneis som kneiser stolt med nakken. Men det er ikke dette verset vi vil skrive nå. Det kommer. Verset om berget kommer, og det gjør også verset om fuglene, om dyra, om insektene, om plantene og trærne, om setervangen og om husmannsplassen i denne dalen, som for oss er et eventyr, en historie som ikke slipper taket før vi har utforsket hver eneste bokstav, hvert eneste ord, hver eneste setning.  Les mer...

Galleri

Høstgjester

36 fotografer.
36 skildringer av høsten.
Av turkamerater. Av farger. Av vann og av refleksjoner. Av fugl og av dyr. Av byggverk. Av fjell, trær, blader, natur.
36 historier. Fra mange kanter av landet – og noen fra utlandet.

Hvert enkelt bilde har en enorm detaljrikhet.
Vi foreslår å sette på favorittmusikken, finne favorittstolen eller -sofaen, slenge beina på den, ha kaffen eller teen innen rekkevidde (vi anbefaler sweet chili), og nyte disse bildene. Sakte. Det er nemlig noe meditativt over dette, synes vi. Les mer...

Galleri

Hopphistorier fra Østmarka

Nå skal vi ta dere med på en reise. En reise i fart, i spenst, i mot, i lek og moro, i drømmer, og helt uten høydeskrekk. Vi har samlet historier fra en del av hoppbakkene i Østmarka, de nærmest oss, de hvis bakker vi har slitt oss opp (og ned) på diverse turer. Og to som strengt tatt ligger rett utenfor Østmarka, men vi kunne ikke dy oss, rett og slett. Les mer...

Galleri

Det var en gang på Toten

Noen få historier. Noen bilder i et album. En gravstøtte på Østre Aker kirkegård. Det er kjennskapen vi hadde til vår oldefar, Kristian Kristiansen. Sara er den eneste av oss som har møtt ham, men minnet festet seg ikke, hun var knapt to år. 

Men Lilli Anita, vår farmor, husker. Og Gretel Irene, hennes søster. De er, som dere kanskje vet, søstrene Pihl, de eldre, vår turinspirasjon. Les mer...

Galleri

Mysteriet Løvhøiden

Et portrett av en husmannsplass og menneskene som bodde der. 

Preludium

Regnet slo mot ruta en sen høstkveld i 2016. Katja laget en kopp te med sweet chili, tente lys i lykta i vinduskarmen og surret favorittpleddet godt rundt seg. Hun hadde lånt boka Bøler er stedet fra våre foreldre. Lokalhistorie er vår favoritthobby. Noen ganger dukker det opp overraskelser på steder vi trodde vi kjente ut og inn. Les mer...

Galleri

Forfatterinnen og fyrstikkfabrikken

Det har gått hundre år, og allting er ikke glemt.
Opprinnelig var dalen grønn, og bare teglverket lå ved elven. Så ble det bygget fabrikk ved fabrikk her, og folk flyttet tett sammen om den, til den ble en by.
Men så gikk det hundre små år, og da var dalen grønn på ny, like gjengrodd og jomfruelig som før. Og den som ser dalen, kan ikke ane at det har ligget en by her, med hjul og skorstener.
Jens Bjørneboe i “Drømmen og hjulet”, 1964. Les mer...

Galleri

Grøss og gru og huttemegtu!

Det er noen ganger du blir ekstra skjelven i knærne. Ikke mo, som i en forelskelse, altså. Ikke som når du er liten og du våkner tidlig, tidlig om morgenen og det er bursdagen din. Men akkurat som når det knirker i huset og du er alene hjemme. Eller når du våkner om natta, klokka er bare halv tre, og du er lys våken og du aner ikke hvorfor. Når noe du vet hvor du har lagt plutselig dukker opp et helt annet sted. Når noen banker på, men du finner ikke spor etter dem når du åpner. Når du ser en kvinne komme mot deg på stien, du forbereder deg på å smile og si hei, men når du løfter blikket igjen er hun borte. Når du ser noen som har et ansikt som liksom ikke passer med tiden vi lever i. Les mer...

Galleri

Hysj, kan du høre gresset gro?

«Vi frykter stillheten,» skrev Dagbladet om Erling Kagges bok Stillhet i støyens tid i oktober 2016, «fordi da må vi bli bedre kjent med oss selv.»

Det hadde holdt lenge med den setningen, men da hadde ikke journalisten kunnet skrive om at boka ble solgt til ti land på en uke, at vi mennesker blir urolige når det ikke skjer noe og at stillhet er skikkelig sunt, hun hadde heller ikke kunnet sitere filosofer og ei heller hadde hun fylt spalteplass. Les mer...

Galleri

Godset i skogen

Først publisert 22. nov 2016.
Tekst: Sara Pihl

Noen få kilometer inn i Østmarka, ved Nøklevanns bredder, ligger Sarabråten. Her ferdes hundrevis av mennesker hver eneste uke. Noen suser forbi løpende, på ski eller på sykkel, men jeg pleier alltid å stoppe. Spise matpakka. Nyte utsikten. Kjenne på roen. Tenke. Jeg kjenner dette stedets historie. Jeg er oppkalt etter det. Men for dere som ikke har vært her før: Det er da uvanlig å se grunnmuren til et så stort hus midt i skogen? Er det ikke det, da? Hvordan henger dette sammen? Les mer...