Galleri

Vadested

Vi kan ikke lenger holde hender
Ikke lede hverandre over sleipe stener

Vi kan ikke lenger støtte hverandre
over iskalde bekkefar, gjennom 
vann som trenger inn i sjelen og gjør sokkene våte

Vi kan ikke lenger lene oss på hverandre
over vadestedene

Men

Gi meg ordene dine
så finner jeg trøst

Gi meg smilet ditt
så ser jeg ditt fotefar
og kan følge etter

Gi meg troen på meg selv
så står jeg 
støtt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.