Vi kan ikke lenger holde hender
Ikke lede hverandre over sleipe stener
Vi kan ikke lenger støtte hverandre
over iskalde bekkefar, gjennom
vann som trenger inn i sjelen og gjør sokkene våte
Vi kan ikke lenger lene oss på hverandre
over vadestedene
Men
Gi meg ordene dine
så finner jeg trøst
Gi meg smilet ditt
så ser jeg ditt fotefar
og kan følge etter
Gi meg troen på meg selv
så står jeg
støtt
