Galleri

Grønne vinterskoglyder

Midt i bakken opp til favorittåsen vår stoppet vi. Spisset ørene. Hva var det vi hørte? En rusten, malmfull klang. Kunne det være… kunne det være kirkeklokker? Helt hit? Klokka hadde rukket å bli ti, og det var søndag. Vinden kom fra vest, 4 meter i sekundet. 

«Hvorfor hører vi kirkeklokkene her?» spurte Mika. «Her er det jo ingen kirke, her er det bare trær. Og is som knaker og braker på vanndammene!» 

Isen likner blader. Den knaker og braker når du tråkker på den og den sprekker opp, fordi vår vekt og støvler danner plutselige trykkvariasjoner, nesten som en eksplosjon. 

Lyden er den mest undervurderte delen av skogen. Alle sosiale medier er fulle av vakre solnedganger og utsikter. De er lette å fange. Men lyden? Summing av insekter, vinden som suser i sivet, bekker som klukker, fugler som synger, trær som flytter på seg… lyden kommer til sin rett først på våren og sommeren, da våkner den til liv i kommentarfeltene. Vinteren er stille. Men denne vinteren er annerledes. Den er grønn. Vil lyden være forskjellig? 

Disse to var våre guider i jungelen av grønne vinterskoglyder. 

Det var kirkeklokkene fra Nordstrand kirke som ringte. De sendte lydbølger fra tårnet til oss oppe på åsen. Lyd må ha noe å bevege seg i, akkurat som mennesker må ha luft for å puste. Klangen fra kirkeklokkene var på vei mot oss med en fart på 340 meter i sekundet, og kanskje litt til, for vinden ga dem et ekstra puff. Hastigheten er avhengig av temperatur også, jo varmere det er, jo større blir lyden. Og fordi det oftest er varmere nede ved bakken enn høyere opp, vil lydbølgen krumme oppover.

Trærne reflekterer lyd. De er ikke så veldig gode på det, for de er høye og tynne, men de er mange. Sammen danner de en ganske effektiv vegg. Men hysj! Kan du høre dem gro? 
Høyt oppe for å høre hakkespetten bedre! Mellom trærne snodde det seg en kort, kontant, gjentakende trommehvirvel. Da er det en flaggspett, den flotte svarte, hvite og røde fuglen som vi ofte er heldige å se – men ikke i dag.
«Er det noen hjemme?» spør Silja. Og lytter etter svar. Men her var det tomt. Fraflyttet, kanskje? 
Vi finner mye rart i skogen, men her er det noen som virkelig har vært på villspor. Tenk å bomme så kraftig fra Grønmo golfbane! Flere kilometer! Golfballen lager forøvrig forskjellig lyd på stein, på tre, på mose. Og tenk, når lyd reiser gjennom tre gjør den det fort: 3500 meter i sekundet. 
Varden langs flyktningeruta var det noen som hadde ødelagt, om det var mennesker, dyr eller frost vites ikke. Vi ryddet opp så godt vi kunne, og hørte klonkelydene av stein som landet på stein. Kast gjerne en stein på varden neste gang du går forbi, og husk å nyte lyden. 
Vi stakk en tur innom Korpås-Olsen, og vi lurte på hvordan jern høres ut når det ruster. Vi satt veldig stille en ganske lang stund. 
«Hvordan høres en eneboer ut?» spurte Mika. Det er umulig å svare på, men han må nok ha vært ganske lei lyden av sin egen stemme, for hvem skulle han ellers prate med? Å forestille seg hvordan stemmen til Korpås-Olsen hørtes ut er nesten like vanskelig som å forestille seg at det ikke finnes lyd i verdensrommet, for lyd brer seg ikke i tomt rom. Ikke engang yndlingssangen din.
Det er ikke utenkelig at lyden av spurvehauken vi så vil nå ganske langt på vei til månen, i hvert fall til atmosfæren tar slutt. Og rabalderet fra de andre fuglene som advarte hverandre med rop i alarm var enda høyere. 
Bål som knitrer. Det er en godlyd, det. 
Kan tenke oss at det knakte og brakte da dette fjellet ble delt i to! Var det et troll som gjorde det for å bevise hvor sterk han var? Eller var det noe helt annet?
Jo nærmere lyden du er, jo bedre høres den. Mika lyttet så intenst at han ble våt på lua. Lyd beveger seg veldig fort under vann, det vet alle som er glade i å bade: Hele 1400 meter i sekundet. 
Noen ganger må man bare legge seg ned og høre godt etter, og kanskje minnes de lydene vi ikke fikk dokumentert: Lyden av gyngende klopper som plasker mot vannflaten. Lyden av lykkelige hunder som løper gjennom blåbærlyng. Lyden av sko som slipper gjørme, av skritt på brune barnåler. Lyden av lav under ryggen. Lyden av… lyden av verden. Og ikke minst….
Og ikke minst… Lyden av tenner i bolle. 

Kilde: Store norske leksikon, snl.no, en av våre favorittsider i tillegg til naob.no 

One thought on “Grønne vinterskoglyder

Legg igjen en kommentar til Solveig Kvarsnes Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.