Galleri

Midtsommerblomst-quiz

Det er Sankthans, og vi har ikke feiret med bål. Nei, vi gikk en tur langs en meget populær rute, nemlig Rustadsaga-Ødegården, for å finne ut hvilke blomster som blomstrer nå. Kvelden var lys og vakker, og vi tok bilder av de fleste vi så – og nå tenkte vi at vi kunne teste deres kunnskap også, kjære lesere. 

Det er en enkel quiz. Først kommer bildet. Så kommer svaret rett under.

Rød jonsokblom
Silene dioica
Nellikfamilien
Blomstrer i mai-august
Er svært vanlig i slåtte- og beitemarker. Vokser også i skog. 
Vi er vant til å kalle den sankthansblomst, og blomstringen pleide tradisjonelt å være et tegn på at slåtten skulle begynne. 

Tveskjeggveronika
Veronica chamaedrys
Maskeblomstfamilien 
Blomstrer i mai-august 
Vanlig i slåttemark, beitemark og veikanter, og også i skogsbryn og beita skog. 
Kalles også Jesu blå øyne, pikeøyne, Mester Henrik og Enkemannssorg rundt om i landet.

Blåklokke
Campanula rotundifolia
Klokkefamilien
Blomstrer juli til september (men vi fant en som hadde tjuvstarta).
Trives best i gjødsla slåtte- og beitemark, tørrbakker, berg og beita skog. 
Kalles også blåbjelle, blåfinger, blåbølle, blåkåpe.
Barn pleide å forsøke å vrenge blomsten uten at den gikk i stykker. Hvis det gikk, skulle opptil tre ønsker bli oppfylt. Voksne derimot, bruke blåklokka blomstring som tidsangiver for slåtten. 

Legeveronika
Veronica officinalis
Maskeblomstfamilien
Blomstrer i juni-august
Vokser på tørr bakke og i skogkanter. 
Før i tida ble den brukt i grøtomslag mot sår og verkebyller (flismekuler), derav dialektnavnet flismegras.

Skogstorkenebb
Geranium sylvaticum
Storkenebbfamilien
Blomstrer i juni-juli
Vokser i slåtte- og beitemark, veikanter og beita skog. 
Skogstorkenebb har mange navn rundt om i landet, blant annet blå sankthansblomst, jensmessblomster, blåmann og geitskitblomster.
Den er ofte brukt i kranser i forbindelse med St. Hans.

Tunbalderbrå
Lepidotheca suaveolens
Kurvplantefamilien
Trives overalt, særlig der mennesker er. De ble innført til botanisk hage på Tøyen i Oslo i 1850, og derfra har de spredd seg til hele landet. Noen sier det er ugress (på engelsk heter den pineappleweed), andre synes den er vakker og litt underlig og spiser den som den er. Den smaker ananas og lakris, og kan også brukes som smakstilsetning i for eksempel is eller til kjøtt, fisk og fugl.

Skogkløver
Trifolium medium
Erteblomstfamilien
Blomstrer i juni-august
Vokser i småskog og skogkanter helt nord til Troms, i baserik jord.

Fuglevikke
Vicia cracca 
Erteblomstfamilien
Blomstrer i juni-august
Vokser i ulike type kulturmark, skogkanter, lyngheier og strandeng.
Denne planten har også mange navn, blant annet muserter, erteris, skjølmegras og pølseblomster. 
Fuglevikke er visstnok blant de beste beiteplantene. Frøene er spiselige.

Enghumleblom
Geum rivale
Rosefamilien
Blomstrer i mai-juli.
Vokser på fuktig og næringsrik jord, gammel kulturmark, vierkjerr og bekkekanter. 
Kalles også humlegull, dokkblomster, smellar. Vi kaller den den høfligste blomsten i skogen, den nikker alltid til oss når vi går forbi. Kanskje er den også en av de mest oversette, men hvis du stopper for å studere den ser du hvor vakker den er.

Tepperot
Potentilla erecta
Rosefamilien
Blomstrer i juni-august
Er lett å forveksle med murer, men disse har fem kronblad. 
Trives i beitemark, slåttemark og kystlyngheier. 
Tepperot har også mange navn, et av de mest kjente er blorot. Det kan ha med å gjøre at roten er rød inni. Tepperot er en medisinplante som ble brukt mot diaré, betennelser og omslag ved forbrenninger, blant annet.

Småmarimjelle
Melampyrum sylvaticum
Snylterotfamilien
Trives best i skog, og også på fjellet opp til 1350 moh. 
Marimjellene ernærer seg bare delvis ved egen fotosyntese. Røttene er spinkle og har sugeorganer som fester seg til røttene hos andre planter og tar næring fra dem. 

Markjordbær
Fragaria vesca
Rosefamilien
Blomstrer i mai-juli
«Oppå Lauvåsen veks det jordbær, fine jordbær, raude jordbær – hele væla er bære jordbær, finn et strå og træ dom på…» 

Engsyre
Rumex acetosa
Slireknefamilien
Trives godt i eng og beite, men regnes ofte som ugress fordi det er en dårlig fôrplante i høy. Vi mennesker, derimot, synes særlig bladene er gode, og de kan spises med måte – engsyre inneholder nemlig oksalsyre, og kan være giftig i større mengder. 
Planten inneholder c-vitamin, og før i tida ble den blant annet brukt mot skjørbuk. 

Ryllik
Achillea millefolium
Kurvplantefamilien
Blomstrer i juni-oktober
Vokser i ulike typer slåtte- og beitemark, tørrbakker og beita skog, samt gjødslet eng. 
Ryllik er en av de mest kjente plantene fra gammelt av. Tørkede og knuste blad og blomster ble brukt til pølsekrydder og i blodmat. Den ble brukt i øl, som te, og som medisin mot absolutt alt fra forkjølelse og gikt til sår som ikke ville gro. 

Tiriltunge
Lotus corniculatus
Erteblomstfamilien
Blomstrer i juni-juli
Finnes i veikanter, lyngheier, beite- og slåttemark. 
Tiriltunge er en av de plantene som hørte til i en jonsokkrans, og den hadde flere navn, deriblant katteklo, mariagullsko og kjerringtann. Den ble brukt som kalenderplante: Når blomstene visnet, var det på tide å slå. Den har også blitt brukt som medisinplante for kyr og mennesker. 

Linnea
Linnaea borealis
Eneste art i Linneafamilien, tidligere regnet til kaprifolfamilien.
Blomstrer i juni-august
Trives i barskog og heier.
Linnea var botanikeren Carl von Linnés favorittplante. Han lot seg avbilde med planten i hånden, og den inngikk i hans adelsvåpen. Men det var ikke han som oppdaget den. Den var kjent lenge før hans tid, men ble ansett for å være en art i klokkefamilien, og ble kalt campanula serpyllifolia. Linné hadde stor tro på linnea som medisinplante, særlig mot helvetesild.

Skogfiol
Viola riviniana
Fiolfamilien
Blomstrer tidlig, allerede fra april i Sør-Norge. 
Den trives best i skog og kratt, og den gjemmer seg stort sett veldig godt. Den blir ikke mer enn 20 cm høy. 

Knollerteknapp
Lathyrus linifolius
Erteblomstfamilien
Blomstrer i mai-juni
Trives best på kalkfattig kulturmark, i skogkanter, skog og lynghei helt opp til Nord-Trøndelag. 
Jo eldre blomsten er, og mer grå blir den i fargen.

Ballblom
Trollius europaeus 
Soleiefamilien
Blomstrer i mai-juni
Vokser på fuktig, kalkholdig og næringsrik jord, i skog, slåtte- og beitemark. 
Har interessante dialektnavn som for eksempel smørball og eggeblomme.

Hvitbladtistel
Cirsium heterophyllum
Kurvplantefamilien
Blomstrer i juni-august
Trives i næringsrik og fuktig jord, i beite- og slåttemark og veikanter. 
Hvitbladtistelen har mange navn, blant de mest fantasifulle finner vi skjeggkost, elgtunge, sauspreng og malerkost. 
Hvitbladtistelen har ingen torner. Før i tida ble den brukt på sår, og skulle også virke mot gikt. Årsaken til navnet sauspreng var at den visstnok var farlig for sau å spise.

Karve
Carum carvi 
Skjermplantefamilien
Blomstrer i mai-juli
Vokser i veikanter, slåtte- og beitemark. 
Karve er blant de mest brukte viltvoksende nytteplantene vi har. Den ble brukt som mat, i for eksempel karvekålsuppe, klubb, surkål, fiskesuppe og brød. Den ble brukt som medisin mot for eksempel tannpine. 

Engsoleie
Også kjent som smørblomst 🙂 
Ranunculus acris 
Soleiefamilien
Blomstrer i juni-september
Trives de aller fleste steder, svært vanlig i veikanter og i beite- og slåttemark. 
Engsoleie er giftig i rå tilstand, men ikke hvis den tørkes. 
Og du – liker du smør? 

Harerug
Bistorta vivipara
Slireknefamilien
Blomstrer i juni-juli
Vokser helst på kalkholdig mark, i veikanter og på tun, i beite- og slåttemark. 
Kalles også haremat, fuglemat og musgras, blant annet. 
Harerug har blitt brukt som mat, da yngleknoppene og røttene særlig. Yngleknoppene kan brukes i brøddeig eller bare med melk og sukker. Roten kan spises rå eller i gryteretter. Det sies at en ikke skal overdrive, for harerug er i slekt med syreplanter som inneholder oksalsyre som kan gi vondt i magen. Men vi vet ikke om harerug faktisk inneholder slik syre.

Marikåpe
Alchemilla
Rosefamilien
Marikåpen fikk sitt navn etter alkymistene i middelalderen. Når de skulle lage gull av uedelt metall, samlet de vanndråper på marikåpeblad til å ha i smeltedigelen. Som medisin har den blitt brukt særlig av kvinner, ved graviditet og fødsel, som menstruasjonsregulerende og sårhelende urt.  

Skogstjerne
Lysimachia europaea
Nøkleblomfamilien
Vokser i skog og på fjellet opp til 1600 moh. 

Gresstjerneblom 
Stellaria graminea
Nellikfamilien
Blomstrer i juni-september
Trives i veikanter, skogkanter, i slåtte- og beitemark.

Bitter bergknapp
Sedum acre 
Bergknappfamilien
Blomstrer i juni-juli
Vokser på knauser og tørre bakker
Tradisjonelt ble bergknapp brukt som vortemiddel.

Prestekrage
Leucanthemum vulgare
Kurvplantefamilien
Blomstrer i juni-august.
Prestekragen er en innflytter til landet. Den kom trolig til landet da det ble vanlig å kjøpe gressfrø på slutten av 1800-tallet. Den er først og fremst en engplante, men trives også i veikanter, skogkanter, beita skog og slåttemark. 
Kalles også prestgull og prestegras. Nyutsprungne kronblader kan spises, og smaker litt som agurk og lakris. Roten kan også spises, akkurat som gulrot, hvis den graves opp om våren. 
Og hvem har ikke brukt prestekragen til å spå fremtiden? Gift eller ei? Og med hvem, for eksempel prest-prost-gammalost? Og hvor en skulle bo, som palass-slott-hus-kjeller?

Solblom (denne har ikke sprunget ut, men vi måtte ta den med likevel)
Arnica montana
Kurvplantefamilien
Blomstrer i juni-juli
Vokser på kalkfattig og mager jord, på slåtte- og beitemarker og langs veier og stier. Er ikke vanlig i Oslomarka lenger, hvis du ser den, la den stå. Den har risikovurdering VU-sårbar. 
Solblom var også brukt i folkemedisinen mot sykdommer i blodkar og som smertestillende middel. Både blomstene og bladene har vært brukt som tobakkserstatning. 

Sånn! Det var 29 blomster, det! Hvor mange rette fikk du? Skriv inn i kommentarfeltet 🙂 

Kilder: 
snl.no 
artsdatabanken.no

10 thoughts on “Midtsommerblomst-quiz

    1. Det er jo omtrent halvparten! Det må vel være godkjent 🙂 Uansett er det moro å ha blomster som mål for turen.

      1. Imponerende! Tror det er det beste resultatet så langt – i alle fall blant dem som har meldt inn 🙂

  1. Det var en morsom gjennomgang av mange av de fineste markblomstene. Jeg registrerer at jeg hadde glemt navnet på mange selv om jeg tror at jeg hadde alle i herbariet på realskolen på 1960-tallet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.