Iskalde novemberregndråper på øyevipper og nesetipper
Svoosj svoosj fra gummistøvlene og regnbuksene med plass til å vokse i
De går med lyset i pannen, som engler med våte vinger
De rister seg og stamper i bakken, tar sats
Flyr over en bekk, sort vann klukker i mykmørkt dyp
De har vingeslag som svartspetten, glidende, gledende
I mørket er oppover nedover
Bortover hitover
Barken er ru under fingrene
«Men skogen sover
ikke
Gjør den vel, pappa?
Vi hører den plaske
Vi kjenner den blåse
Vi krøller tærne rundt glatte røtter!
Og bjørkas øyne
passer på oss
så mørket ikke blender!»
I mørket er verden uendelig, grenseløs,
Skyggeløs og fri
De, med gjørme bak knærne, bærer lyset inni seg og hjemover
Til kakao med krem, mamma og tørre sokker
De skal bare
skal bare
hoppe i noen søledammer først
Lystrålen fra pannen tegner hjertets fryd mellom grantrærne.







Ergo: Dra på tur med lommelykt eller hodelykt du også! Ta med store og små, til en liten eller en stor skog, denne gleden må deles! Skogen forvandler seg, og blir mystisk og spennende. Og om det regner gjør ikke det noe, for du ser ikke dråpene uansett. Hodelykter trenger ikke være dyre, de fås i sportsbutikker fra en hundrelapp omtrent. Vi har arvet våre, tror vi – vi husker ikke helt, noe som betyr at de har god holdbarhet og ikke lett går i stykker. God tur! Send oss gjerne fortellinger og bilder!