Galleri

TØRKE

Vi hadde gått et godt stykke inn i skogen.
Det knaste under føttene våre da vi gikk.
Vi lukket øynene. Vi lukket munnen.
Vi hørte ikke noe annet enn vinden som suste i trærne og raslet i sprø ospeløv.
Ingen fugler sang. Ingen insekter summet.

Det er sånn tørke høres ut. 

Øverste del av Ljanselva, fra Lutvann til Nøklevann, er ugjenkjennelig.

Blåbærene er tørket inn.
Tyttebær finnes ikke.
Rognebærene er innskrumpede og brune.
Bladene på mange løvtrær er allerede gule og har falt.
Det er nesten ingen markblomster.
Det som vokser, er av svært beskjeden størrelse.
Selv brennesla henger med hodet. 

Det er sånn tørke ser ut. 

Vi tok en tur langs det uttørrede elveleiet i kjølige, steile, trolske Lutdalen, som vanligvis er svært fuktig. Landskapet er ganske annerledes når ingen bekker klukker.

Et tørt bekkefar har mange skatter som vanligvis er skjult. Se på denne steinen!

Vi fant raskt ut at å gå i selve bekkefaret ikke er så lett som vi håpet. Vannet lager ingen myke tempurstier slik menneskeføtter gjør.

Naturen blir rotete uten vann. Juli i år har vært rekordvarm, 5,8 grader over normalen. Og mai og juni var tørre, de også. 

Steinene i faret er som en sort steinørken. Definisjonen av ørken er et område som får mindre enn 250mm nedbør per år. Østmarka har et stykke igjen til det, heldigvis, men mai var den varmeste registrert siden 1900. Juni var 3-4 grader varmere enn normalen, og det var nesten ikke nedbør. 

Trærne langs dette ganske gjørmete bekkefaret er nok heldige – her er det en del vann i bakken. Dette er likevel resultatet av tre måneder nesten uten regn. 

Furua greier seg fint en tørkesommer. Den har røtter som rekker dypt. Andre trær har det vanskeligere.

Dette er et dårlig bilde, men det er bevis: Vi så dompapen. Fruen var ikke langt unna. Og i en sembrafuru et steinkast unna så vi tre nøttekråker, og i furua ved siden av, to flaggspett. Alle på en gang. Ellers ingenting.

Tørkesommeren har budt på utfordringer for vadefugler og insektetere. Heldigvis har Østmarka mange vann og tjern, så de klarer seg. Men fuglene er stille, og det, har vi lært, er fordi mange arter vanligvis har to hekkeperioder i året. 2018 er ikke noe vanlig år, så de har rett og slett droppet den andre perioden. Og da synger de ikke. Det er ikke noe å synge for.

Denmingen i sørenden av Lutvann er også stille. Nå fungerer den godt som benk.

Katja og Silja blant tørre grantrær, på leting etter noe helt spesielt vi ikke fant. Men vi kommer tilbake snart for å lete igjen. Følg med. 

Hjemover. Fulle av tanker og spørsmål. Og en foruroligende viten om at dette ikke er den siste tørkesommeren vi får. Været vil bli mer ekstremt – enten vått eller tørt. Kan vi snu det? Ja, det kan vi. Men det er litt som å snu en supertanker, som må begynne nedbremsing 24 timer før den kommer i havn. Vi har langt igjen. 

8 thoughts on “TØRKE

  1. En kjempefin og god beskrivelse av en tur gjennom skogen vår etter denne unormalt tørre sommeren. Hele naturen tørster. Selv om vi får regn nå er mye allerede ødelagt i år.Mange fine og godt illustrerende bilder har dere også delt. Tusen takk for dette fine innlegget.

  2. Veldig fin bildeserie. Trist å se Lutdalen og Ljanselva slik. Håper regnet de siste dagene hjelper litt, men vi trenger nok mye mer.

    1. Enig. Vi skal dit en tur i morgen for å lete etter definitive spor etter Lutvangen. Da kan vi sammenlikne. Bli gjerne med ?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.