Galleri

Minjarudkollen

Tilfeldighetene er våre venner, det er helt sikkert. En lat og varm dag for ikke så veldig lenge siden (de fleste dagene er jo late og varme nå), så vi et innlegg på Instagram fra NRK Østlandssendingen, med et turtips utenom det vanlige: Et utsiktstårn. 13 meter høyt. På Minjarudkollen. Der har vi jo ikke vært før! Vi lot varme være varme, la igjen latskapen hjemme, pakket sekken med drikke og dro i vei. Vi gjorde et stopp på Joker på Gan for å kjøpe kart – Fet O-lag har bidratt til å lage fantastiske turkart over området, med poster og greier – akkurat som Ola Dilt i Østmarka. Det varmer våre turhjerter.

Vårt utgangspunkt for tindebestigningen var parkeringsplassen ved Myrer, kun noen få hundre meter etter at vi hadde svingt til venstre ved Krokedal på riksvei 22. Og her er det svært godt skiltet. Faktisk er det godt skiltet hele veien. Stiene her i området ble ryddet i 2015, med støtte fra Sparebankstiftelsen og turskiltprosjektet i Akershus. En enorm innsats er lagt ned.
Det er ikke bare i Oslomarka det er tørt. Her har det engang sildret en blid bekk.Vær varsom. Det skal mer enn en skur til før skogen igjen blir trygg.
Det lønner seg å snu seg innimellom – utsikten er god lenge før du kommer til toppen.
Skogen var stille denne onsdagen i juli. Selv insektene var slappe. Men på himmelen sirklet en musvåk. Den holdt skarpt øye med oss, og lurte nok på om vi smakte godt.
Og når musvåken kommer, da er det verdt å dra på alle de kiloene med linse.
Halvveis til toppen! Og denne fine benken, da. Den er laget av STYRK – som står for Stier, Tilrettelegging, Ytelse, Rekreasjon og Krakker.
Og den er god å sitte på, og den har fin dingle-med-bena-høyde. Vi prøvde den ganske lenge faktisk. Den har en svært god plassering i skyggen, synes Eivor, Ivar, Runar og Ørjan.
Det NRK Østlandssendingen ikke nevnte, var at vi får to tårn til prisen av ett. De første til å sette opp tårn på Minjarudkollen var Forsvaret, og det gjorde de omkring 1970. De benyttet tårnet som siktepunkt. På vei opp til toppen gikk vi forbi Løyntnantmyra, som vi gjetter har noe med tårnet å gjøre. Noen som kan historien?
Og her ligger det, altså. Akkurat der det falt i 2003. Det ble aldri impregnert, det gamle tårnet, og råta tok det. Nå ligger det er som et historisk minne. På et skilt ved siden av er beskjeden streng. Ikke rør. Vi vil ta vare på tårnrestene.
Og så var vi der. 339 meter over havet, en stigning på 152 meter fra parkeringsplassen på Myrer. Pluss 13 meter tårn, da.
Dette tårnet torde selv de med høydeskrekk blant oss å bestige. En er forfatter, og har akkurat skrevet en bok om de Bornholmske bjerge. Fjellaper kan også være redd for høyder.
Her er det skiltet til alle utgangspunktene. Vi kunne godt tenke oss å forsøke en annen vei en gang, eller gå en runde, det er også mulig. Fra Linderud går stien langs den historiske Flyktningeruta et stykke. Den kan du følge helt til Sverige. Det var i utgangspunktet en kurerrute, men over 300 mennesker flyktet til Sverige denne veien.
Og hvilken utsikt! Her kan vi se Øyeren helt til venstre, og i følge kartet kan vi se Bølertjern, men også steder med fantastiske navn som Kloropp, Tøysemyrene og søndre og nordre Dritermåsan. God norsk navnetradisjon – noen som vet bakgrunnen for disse navnene?
Her er det også en superfin kikkert. Vi kunne se helt til hytta 🙂 På en klar dag kan du se helt til Gaustadtoppen.
Tittei! Ørjan så etter en av de 52 postene Fet Orienteringslag har lagt ut i år. Det er 45. gang de arrangerer turorientering! De har turer med forskjellig vanskelighetsgrad, og de har turorientering for barn. I en landbrukskommune som Fet er det en del andre ting å ta hensyn til enn i Østmarka, blant annet at fri ferdsel ikke er tillatt i innmark, det vil si eng, voll, plantefelt og gårdstun. Alle postene er derfor godkjent av Utmarksrådet i Fet. 
Ny av året er denne gapahuken, som står rett nedenfor tårnet. Her kan vi godt tenke oss å tilbringe en natt under stjernene.
Vi gikk til utsiktsbenken og nøt en svak, kjølende bris. Her var det spesielt mange blåbær, selv om de var små og tørste de også. 
For å understreke: Minjarudkollen er Fets høyeste topp. Dette skiltet henger på tårnet, som ble bygget i 2016, med støtte fra Gjensidigestiftelsen.  Over 1000 dugnadstimer har blitt brukt til bygging, til merking av stier og annet. Selve tårnet ble bygget på seks dager, av 34 deltakere, i løpet av 708 dugnadstimer. Vi er stumme av beundring.
Og her, på denne benken, er dagens viktigste beskjed. Det som alle de frivillige, alle de som har hamret og spikret og dratt og båret og svettet, kjemper for at andre skal forstå: Nyt naturen. God tur. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.