Noen få historier. Noen bilder i et album. En gravstøtte på Østre Aker kirkegård. Det er kjennskapen vi hadde til vår oldefar, Kristian Kristiansen. Sara er den eneste av oss som har møtt ham, men minnet festet seg ikke, hun var knapt to år.
Men Lilli Anita, vår farmor, husker. Og Gretel Irene, hennes søster. De er, som dere kanskje vet, søstrene Pihl, de eldre, vår turinspirasjon.
«Farfar, ja!» smiler de begge. De kaller ham fremdeles farfar. «Han var veldig lun,» sier Anita. «Ikke den mest skravlete, men med fin humor.» «Tørrvittig,» skyter Gretel inn. «Han sa alltid noe som fikk deg til å le!»
«Da ungene var små fant han på leker og var med på alle aktiviteter,» fortsetter Anita. «Han var alle tiders.»
Vår oldefar kom fra en husmannsfamile på Toten. Han hadde tre brødre og en søster, Magnhild. Han flyttet til Vestre Aker som ung, og ble drosjesjåfør. Etter hvert ble han også drosjeeier. Han hadde lisensnummer 317, og han hadde en rød Opel Kapitän. Etter den, en Vauxhall Victor 101 Super.
Anita og Gretel husker at Kristian tok dem med til Toten på besøk. Alle fikk plass i bilen, ungene satt på fanget den gangen.
Da vår farmor Anita, den eldste av søstrene Pihl, de eldre, fylte 88 år for kun kort tid siden, tok vi turen til Toten der Kristian ble født i 1901. Det ble en tur i vår egen, nære historie, og jammen bød den ikke også på en stor overraskelse.
4 thoughts on “Det var en gang på Toten”
Så fin historie. Morsomt å lese om litt kjente steder. Jeg er oppvokst på Toten, Raufoss, men jeg er ikke av totenslekt.. Mine foreldre var innflyttere fra Oslo.
Så fin historie. Morsomt å lese om litt kjente steder. Jeg er oppvokst på Toten, Raufoss, men jeg er ikke av totenslekt.. Mine foreldre var innflyttere fra Oslo.
Tenk det! Verden er ikke stor 🙂
Det er en slags trygghet i å bli litt kjent med slekten bakover. Godt å vite at det har vært mange perler før deg på det lange kjedet.
Det er helt sant! Vi er heldige som vet mye om mange deler av slekten – men vi har fremdeles mye å finne ut av. 🙂