Galleri

Signekallen på Lutvangen

Det er 1. mai, og med flagg i sekken dro vi avgårde for å utforske et annerledes, nå (i stor grad) utdødd yrke: Signekall. 

På sett og vis drev han med velsignelser, han Ola. For husfolk i Østmarka var han det nærmeste de kom en doktor og dyrlege. 

Olof Ohlsson, het han, han ble født i 1811 (selv om det i kirkeboka står 1808) og var fra Värmland i Sverige. Han flyttet til Norge i 1845 etter å ha fått en dom for tyveri. I Kristiania møtte han Lovise Charlotte Guldbrandsdatter fra Ryen. Sammen flyttet de ut i Østmarka, bort fra byens trange leiligheter og fabrikkenes evige støy. I Østmarka var lufta frisk, selv om livet nok var hardt. Først bodde de flere år på Dølerud. Så på Dalbak. Til slutt bodde de på Lutvangen, dagens turmål. Syv barn fikk de, og fire av dem bodde sammen med dem på Lutvangen. I tillegg bodde Olas bror Lars på Hullet ved Rustadsaga, og han hadde også en halvbror, Brede, som var eneboer i Haukåsen. 

Utdrag fra kart fra 1887.

Even Saugstad har fortalt mange historier om Ola i boka «Mystikk og Overtro i Oslomarka.»

I boka «Oslo-Marka» fra 1939 har Ole T. Messelt skrevet: 

Av nedlagte plasser finnes i Østmarka mange, hvor det sees spor efter bebyggelse, og hvor et eler annet tun-tre ennå står og sørger i ensomheten, og ved sitt bladdryss og ved nye skudd forsøker å dekke over og trekke glemselens slør over de tufter som fostret skogens folk, hvor sorgen og gleden vandret til hope. 

Litt sønnenfor Lutvannet finnes tomter efter noen hus som visstnok, om de hadde stått, kunne holdt mål med de nuværende små eneboliger hva angår høide under taket og kvadratinnhold. Disse sistnevntes komfort på andre måter bragte sikkert ikke Ola Vangen og husstanden noe følelig savn. De var ikke forvente efter ophold tidligere i Dølerud og Dalbak. 

Plassen het Vangen – Lutvangen – og var kommet fra Skøien. I Rausjømarka heter de gamle setrer vangen, og det er mulig at Vangen en gang var en seter under Skøien. Ola Vangen kunde mer enn sitt Fadervår og blev ofte spurt til råds eller tilkalt når det var syke dyr, for dyrlege fantes ikke dengang. Ja, han måtte nok prøve sig på folk også. Hans Guldsmeden forteller at hans medisiner for en del bestod av urter, men han hadde også en slags deig som blev blandet med filspon av stål. En gutt fra Tømmerholen kom til Ola Vangen og skulde ha medisiner til en dårlig ku og fikk da litt av den underbare deig. Da han kom hjem, måtte han sette seg på dørstokken med ryggen mot stuen, banke på døren og uten å snakke rekke deigen til dem som var inne. De påståes at hans behandling hjalp., men Hans forteller at et forsøk med å læge hans øie falt mindre heldig ut.

Mika, mormor og morfar øver seg i å gå som en signekall.

Ola og Lovise flyttet til Lutvangen omkring 1875. Da var Ola 64 år, og viden kjent i Østmarka for sine kunster. Han likte seg nok i nærheten av Lutvann, vannet var glitrende klart og hadde en god helseeffekt. Vi kan liksom se ham for oss, fremdeles med spenst i steget, et smil på lur, og i solveggen, en urtehage. Her hadde han blant annet, og nå legger vi ord i munnen på Ola (utdrag fra «Den gamle urtegård,» utgitt av Borgarsyssel museum i 1930): 

«Ryllik for å få sår til å gro. Roten kan tygges mot tannverk. Kokt med vin renser den urinen når den er uklar.  Sammen med jernurt kan den drikkes mot blæresten. Når ryllik skal sankes, må du gå ut før soloppgang uten å snakke med et eneste menneske på veien. Helst skal ryllik sankes på jonsok uten at solen får skinne på den. Den skal tas opp med hel rot, mens en leser noen trollord over den. Men de trollordene holder jeg for meg selv, altså.» 

Denne skal du være forsiktig med – alt på en tysbast er giftig! Det sier både vi og Ola.

Ola tar en slurk karvete, ser på oss gjennom tiden, smiler, og fortsetter: 

«Åkermåne mot leversyke og feber, håravfall og skurv. Bladene legges sammen med eggehvite mot svakt syn og øyeskade. Malurtlåg styrker magen, særlig dersom den er kokt i regnvann og avkjølt en dag før den drikkes. Den driver bort spolorm, og er løsende og urindrivende. Sammen med selleri tas den mot gulsott, leversyke og nyresyke. Med honning er den god mot betennelse i tungen. Med oksegalle styrker den ørene. Lagt i sengen gir den god søvn.» 

Vi blunker. Åkermåne for god søvn? 

Katja og Mika gleder seg til å møte Ola.

«Burot øker fødselsriene, men her må vi være forsiktige, for den er så kraftig at urten må tas bort når barnet er født, ellers følger innvollene med!» Ola ler. «Det har ikke skjedd meg, altså.» 

«Nattfiol, har kun én virkning verdt å snakke om,» sier han: «Å vinne en kvinnes kjærlighet. Den skal legges under hennes pute mens hun sover. Og har du blitt grå i håret, bruk salviens røtter, da får du en svartfarge hun vil elske.» 

I huler vokser det ingenting, men fine er de!

«Nyserot dreper mus og fluer, visste dere det? Blandet med griseurin hjelper den mot brystverk. Den er også god mot øyeverk, koldfeber, vattersott, spedalskhet og gammel hoste. Dette er viktig: Den skal lages til syv dager før du skal bruke den. Du må ikke spise aftens dagen før du tar den om morgenen, og det må være klart og varmt vær.  Hvis dere glemmer dette eller ikke følger rådet, kan dere dø, rett og slett. Verken gamle folk eller barn må ta den, heller ikke bløthjertede, redde eller slike som har en kvinnelig natur.» 

«Kvinnelig natur?»
«Ja,» sier Ola. «Jeg vet ikke helt hva det betyr selv, og jeg har til og med truffet huldra!» 

Dette er ekte huldrelandskap. Er du her på en torsdags kveld, når skillet mellom det underjordiske og vår verden viskes ut, da må du være på vakt.

Han fortsetter: «Jernurt kan knuses og brukes mot koldfeber. Men den har også en magisk virkning: Hvis du har den i hånden og spør en syk om hvordan han har det, og han svarer «bra,» så blir han frisk. Men dersom han svarer at han har det vondt, da er det ikke håp om liv.» 

Ola peker. På tunet står en einebusk. «Einebærene sanker jeg om våren. De styrker hjernen, skjerper tanken og hukommelsen. De renser brystet, klarer røsten og gir matlyst. De varmer margen i menneskets ben. Eineren var et hellig tre i Østfold og flere andre steder, og jeg holder også av den. Hugger noen grener av den, varsler det sykdom på gården.» 

Skogen ved Lutvangen er magisk.

«Kvann sanker jeg fra fri mark, og kvannestilkene flår jeg og spiser rå. Rota tygger jeg som tobakk. Har ikke råd til sånn fin tobakk som Heftye røyker.» 

«Pors sanker jeg på myra, og lukten av pors hjelper mot flukt i hodet. Den kan legges på hevelser og dreper den mark som er skyld i øreverk.»

Ola drikker det siste av teen. «Bli gjerne til middag,» sier han. «Hu Lovvise lager grøt i dag igjen.» 

***

Men det var ikke en sykdom han kunne medisinere seg mot som forårsaket Ola Vangens død. Han fikk brått krampe under arbeidet i skogen, og falt om en aprildag i 1882. 

Kanada-Jens minnes Ola Vangen.

Her bodde Ola Vangens nærmeste naboer – familien i Lutdalen.

Sånn så det ut på Lutdalen omkring 1915-1925. Bilde fra Østensjø historielags bildebase. Vi har ikke funnet noen bilder av Lutvangen. Vi håper det finnes noen et eller annet sted. 

Dette er demningen i sørenden av Lutvann. Den ble bygget i 1914.

Et litt mer kunstnerisk bilde av samme demning. Foto: Roger Pihl.

Ovenfor Lutvangen fant vi denne: Markas minste dam i betong. Den ble bygget for å holde bekken øst for Lutåsen i sitt opprinnelige leie.

Vi gikk hjem via Solveigvann som vi nå har døpt det. De fleste andre kaller det Solbergvann.

Og dere – på et hemmelig sted finnes denne: Albinoblåveisen. Ola Vangen vet hvor den vokser, men han forteller det ikke, han heller!

10 thoughts on “Signekallen på Lutvangen

  1. Flott fortelling igjen. Fint område å gå i. Var i området både lørdag og søndag. Tungt opp fra Lutdalen og ned til Rundtjern. Jeg liker godt Solveigvann. Jeg har mange turer til benken i vassenden.

    1. Tusen takk, Solveig! Vi sto ved benken i nordenden av Solbergvann da vi kom på at det burde hete Solveigvann 🙂

      1. Jeg har lest historien en gang til og den blir bare bedre, Det huldrelandskapet skulle jeg besøkt Noe for Hellerudhuldra.

        1. Moro! Huldrelandskapet er langs naturstien sør for Solveigvann, du kommer dit hvis du går opp langs bekken fra Korketrekkeren. 🙂

  2. Fantastisk historiefortelling. Jeg har ferdes mye i området og kjente ikke til disse personene og historiene. Jeg kjenner stedsnavnene og tussene som står igjen etter tidligere levd liv der. Ble nyskjerrig på torsdagskveldene hvor skillet mellom vår verden og underverdenen viskes ut. Hva handler det om?

    1. Takk, så hyggelig at du synes det. Dette med torsdagskveldene er gammel overtro, det står om det blant annet i svartebøker – og hvis du begynner å lete vil du se at det var ikke bare skillet mellom vår verden og underverdenen som ble visket ut, men formularer og bønn virket også sterkere den natten. Ganske spennende saker 🙂

  3. Mange tror at fredager er skumle, særlig den 13., men – som dere skriver her – torsdagen er enda skumlere! I følge gammel overtro kunne mye overnaturlig skje nettopp kvelden og natta etter en torsdag. På Børter gård sør i Østmarka mente man at man kunne få tyvegods tilbakelevert ved å kaste en sølvmynt i en nordoverrennende bekk på en torsdag ved solnedgang og man måtte da si en egen regle for å få tyvegodset tilbake. I boka «Mystikk og overtro i Oslomarka» er det ikke mindre enn sju historier som forteller om skumle og mystiske hendelser knyttet til torsdagen… Man kunne finne sølv, man kunne høre skrik fra de døde og man kunne bli kvitt nissen ved å skyte et skud over fjøstaket tre torsdagskvelder på rad. Bare prøv!

  4. Dette var interessant!
    Olof Olsson, Ole Olsen, Ola Vangen var min tippoldefar . Min oldefar var Olaus Olsen (Rustad) og min morfar het Johannes Rustad (louis Johannes Olsen Rustad).
    Det var helt utrolig å lese vilken kunnskap han hadde om urter og naturmedisin, og hvordan han blandet det med overtro.
    Jeg har nylig startet opp slektsgransking og det var artig å komme over disse personene.

    1. Så hyggelig! Og så spennende! Følg oss videre, vi holder på med et prosjekt om Lutdalen. Gi oss gjerne beskjed om du skulle komme over noe mer! 😊

Legg igjen en kommentar til Jens Erik Solberg Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.