Det første skrittet du tar
innover i skogen
er det første skrittet hjemover.
Men først skal du puste inn våren.
Balansere over standhaftige issvuller.
Du skal kjenne blåbærlyngen, bristeferdig av lys,
stryke seg langs leggene dine.
Du skal ta på bekkens klukking, og bli isnende våt på fingertuppene.
Høre suset av kjappe vingeslag, kvitringen fra raske fuglehjerter, hviskingen fra en ormetunge.
Når granen rusker deg i håret til farvel skal du forstå
at du har vært hjemme hele tiden.
Fantastiske bilder. Jeg tro jeg vet hvor dere var. Nærskogen vår er utrolig bra. Håper vi ses der ute snart.
Takk! Det håper vi også! Håper du har mulighet til å komme på den historiske vandringen 5. mai 🙂
Ah..
🙂 🙂
Poesi! – I ord og bilder
Tusen takk, Bjarne. I Østmarka finnes det poesi rundt enhver sving 🙂