Galleri

Østmarkas største istapper?

Det kalde, klare været lokket oss ut. I dag hadde vi ikke som mål å suse ned bakker med en svisjende lyd og planker på bena, nei, vi skulle finne vinterens største under (i følge Mika, 5 år): Istapper. Vi skulle være istappjegere, og hadde som mål å finne små, mellomstore og mange istapper – og kanskje noen skikkelig STORE.

For å gjøre det, gikk vi naturstien fra Folkehjelpshytta ved Ulsruvann medsols. Medsols er egentlig baklengs, men vi liker den best sånn. Vi hadde med oss varm saft på termos, brødskiver med brunost og en liten sjokoladebit fra farmor Lilli Anita, den eldste av søstrene Pihl, de eldre. Istappjegere vet å kose seg.

Hvor er de største istappene du vet om i Østmarka? Del det med oss i kommentarfeltet!

På stier kun få hadde gått, gikk vi, og møtte ingen. Til venstre bak trærne er tyskernes anlegg i fjellet under Østmarksetra.
Mika tar bilde av dagens første istapper. Han fikk kamera til jul, og her lærer han seg å sikte inn skikkelig. Det er ikke lett å ta bilder med votter, men det går!
Oppover, oppover!
Dette er et fint istappsted! Og akkurat da vi sto her og beundret istappene, kom det en rev luskende forbi! En stor, vakker, rev med skinnende pels og spenst i steget. Vi ble så forfjamset at vi ikke rakk å ta noe bilde, vi ble bare stående å måpe. For et nydelig dyr!
Her var det noen istapper i Mika-størrelse.
Vanligvis lar vi alle istapper være, slik at andre kan se på dem også. Men akkurat denne, den var så fin at Mika gjerne ville ha den med seg.
Med istappen under armen gikk vi videre.
Dette er vårt hemmelige istappsted. Det ligger langs bekken fra Solbergvann, akkurat før det begynner å gå nedover mot Korketrekkeren.
Istappene her er flere meter lange!
Og så er det isfosser her!
Stien er fin også, da.
Dette var de uvanligste istappene vi fant. De henger fra noen grankvister i toppen, og rekker helt ned til blåbærlyngen på bakken.
Skikkelig lange!
Skikkelig vakre! Her mente Mika at Solveig, Hellerudhuldra, har vært med pussekluten.
Nedover langs bekken mot Korketrekkeren.Her hadde det bare gått en eller to før oss.
I bekken fant vi istapper med tær. Tappus tåfisilus på latin.
Vi tok pause på motsatt side av Sarabråten. Vi kunne se masse folk der borte, mange med ski, noen med sykkel, noen på beina. Og vi var helt alene.
Liten gutt, stor skog.
Langs hele naturstien står det skilt som omhandler trær, busker, dyr og fugler. De er fine å lære å lese på. Visste du at furu heter Pinus Sylvestris på latin, kanskje?
Turen ble avsluttet her, i en helt fantastisk akebakke ved Ulsrudvann. Akebrett ikke nødvendig.

 

3 thoughts on “Østmarkas største istapper?

  1. For noen flotte istapper dere fant. Jeg håper ikke Mika blir for skuffet, men Hellerudhuldra har ikke vært ute med pussekluten på noen dager. Huldra har gått på ski. Hun er ei skikkelig skihulder også, men hu glemmer ikke pliktene sine helt. Hils så mye til Mika.

    1. Hehe, vi skal hilse! Han mente at du hadde vært på ferde ved minst et par av de ekstra blanke og fine istappene vi fant i dag. “Her har Solveig vært,” sa han med andakt i stemmen 🙂

      1. Så koselig. Dere er så flinke fortellere og Mika virker som en fornuftig gutt som sikkert lærer utrolig mye ute i skogen. Håper vi ses igjen der ute. Nå er jeg litt opptatt av å utnytte skiføret, men etter det er over skal jeg ut og pusse istapper.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.