Galleri

Reisen til juletreet

Natta var mørk og tåka lå tykk i skogen. Lyset fra hodelyktene våre hang liksom fast i det grå, det ble liggende igjen og skimre som kråkesølv etter at vi hadde gått forbi. Gradestokken hadde holdt seg stødig under null de siste dagene, og pusten vår, som vi hadde blitt vant til å se som en varm geysir av luft fra munnen, ble spist opp av tåka og gjorde den tykkere. Det var bare fem dager til jul. Vi skulle finne juletreet og henge kuler på – en hver. Og hvis vi var ekstra heldige, skulle vi spille på Solveigs istapper.

Tåka ble farget oransje av lyset fra byen. Og utsikten vår var ikke til å kjenne igjen.

Skogen er full av overtro, særlig rundt juletider. Og det er ikke så rart, for i mørket viskes skillet mellom verdener ut. Alle katter er grå. Alle skygger levende. Det gikk kaldt nedover ryggen på oss der vi gikk, og vi vurderte å synge en julesang tostemt for å bringe noe kjent og kjært inn i natten.

Dette er veien til juletreet. Den er mørk, den er ganske bratt noen steder, men det er ikke langt. Og noen har heldigvis gått her før.

«Men skogen er også full av liv – de eviggrønne trærne, einer, gran og furu, symboliserer livskraft og håp. Ikke minst, når de blir tatt inn i hus, beskytter de mot daudinger og onde makter. Vikingene trodde at vettene bodde i greinene, og tok greinene i hus så vettene ikke skulle fryse.»

Vi snudde oss mot stemmen. Det var skogvokteren selv. Du har kanskje truffet ham noen ganger, han er en av dem som går uten en lyd, uten å sette spor etter seg. Han har en svart, hengiven hund med øyne som lyser gult i mørket. Og når du blunker er han borte.

Stien hadde blitt til is da vi nærmet oss Solbergvann. Det førte til noen akrobatiske moves – for broddene, de lå i sekken.

Vi funderte på hvor viktige trær er. For oss er de symbol på liv, på ro, på luft og på pust, de holder skogen sammen, rot mot rot. De er klatrestativer og dumphusker, de er død og de er gjenfødelse. Vi har våre favorittrær som vi sjekker med jevne mellomrom – navn har de også. Men juletreet, som vi nærmet oss sakte men sikkert, det er bare juletreet. Og det deler vi med mange. Det er en fryd i det. Nye kuler kommer til. Gamle faller av.

Trærne hadde en annen betydning før i tida – de hadde magiske egenskaper. I jula skulle furu og bjerk brennes, men til sammen skulle du ha sju typer ved. Furua symboliserte overflod og vekst, og bjørka gode idéer til nye prosjekter, i tillegg til beskyttelse mot negative tanker og følelser. Mot onde makter beskyttet hegg, rogn, einer, geitved og tystbast. Ask ga mot og trygghet, eik visdom, styrke og helbredelse. Pi(h)l styrket kreativiteten, intuisjonen og klarsyntheten, osp ga universell medfølelse og forståelse, misteltein ga visjoner og tilbakeblikk på tidligere liv. Når de syv tresortene brant i stua, ville trærnes energi komme ut og gi av sin kraft til alle som var tilstede – men bare hvis veden hadde blitt sanket i nymåne, og helst før bladene hadde falt.

Her er det. Selveste juletreet.
Her henger kuler av ekte gull.
Og en engel av is.
Vår røde kule med gulldryss, og kongle av sølv.

Vi sanket ingen ved i dag. Men vi hang, ærbødig, en rød kule og en sølvkongle på juletreet. Så fulgte vi stien til Solveigs istapper. Solveig er Hellerudhuldra sjøl – vi traff henne en gang vandrende over isen på Solbergvann. Hun har et bredt smil, er lett å snakke med og er rapp på foten. Halen har hun gjemt godt. Katjas sønn Mika husker istappene hennes fra i fjor vinter – «Solveig pusser dem hver dag,» sa han. «De må få vokse i fred.»

Noen få av Hellerudhuldra Solveigs istapper.

Med Solveigs pusseklut i minne spilte vi melodien som varsler julefred for både underjordiske og oss travle mennesker. Toner skjøre og klare som iskrystaller klang mellom trestammene.

Mitt hjerte alltid vanker.

God jul.

Her er han, skogvokteren, med hunden like ved. Grensen til byen er trygg.

8 thoughts on “Reisen til juletreet

  1. Takk for fantastisk fortelling om juletreet. Skulle ønske jeg var med dere.
    Artig med fortellinga om istappene mine. Jeg skal passe på å ta med pussekluten neste gang jeg går der og se etter de hele vinteren.. HELLERUDHULDRA ( den likte jeg) ønsker dere en riktig god jul og jeg håper vi møtes der ute en gang i det nye året.

    1. Åja, vi sees nok, kanskje ved benken ved Solbergvann. Istappene har gjort uutslettelig inntrykk på Mika. Vi er glade for at du likte historien vår 🙂 God jul til deg og dine 🙂

Legg igjen en kommentar til SostrenePihlDetErOssDet Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.