Galleri

Frostmandag

Slipp alt du har i hendene en frostmandag i november, sa vår mormor alltid.

Legg ned jobben, vaskebøtta, leksene, smulene fra frokosten. Skyv dem bakerst, innerst, i minnet. Putt dem helst i en støvete og nedarvet boks fra 70-tallet, en du har glemt at du hadde og du neppe kommer til å ta frem igjen med det første – for de fargene, jenter, de fargene håper jeg ingen, ingen noensinne, vil ha på veggene og på kjøkkenet og på toalettene sine igjen.

Oppgavene går ingen steder. Med andre ord tåler de godt å vente. Stikk ut og la vinterens gleder få bolig i ditt sinn. Sa mormor.

På VÅR frostmandag lå en tynt lag med snø på bakken. Det knakte, du vet, den gode knakelyden som er like tilfredsstillende som lydene fra brennende peisved, under føttene våre da vi gikk.
På VÅR frostmandag viste den seg frem fra sin beste side, snøen med stjerner i.
På VÅR frostmandag skinte sola og varmet oss akkurat så mye at vi ikke trengte lue. Den var akkurat så skarp at plantene, selv om de hadde lagt seg for vinteren, lot seg kile dovent på kinnet av strålene.
På VÅR frostmandag hadde snøbærene fått piggsveis.
På VÅR frostmandag var vi ikke alene her, på Bråten. Her traff vi en hund ved navn Emma, et trilletog av ben og barnevognshjul, en ensom jogger, et par pratsomme pensjonister og en drøm om hvordan det engang så ut her da vannet ikke var demmet opp, da det sto to bolighus her, og da det ytterst på odden var en bugnende frukthage.
Vi kunne ha valgt å bade, men vi lot være. Vi er ikke så tøffe – men vi kjenner noen jenter som er – de heter Mette og Linn og vi beundrer dem.
Her kan du stupe før isen blir for hard.
På VÅR frostmandag fikk vi svaret på hvor det blir av et vingeslag når det er avsluttet. Det er her, i novemberisen.
Vi varmet oss med kakao og nøt klementiner med vitaminer fra et land med noe høyere gjennomsnittstemperatur enn vi har her.
På VÅR frostmandag valgte vi å gå videre mellom grantrærne. Da vi sto stille hørte vi et ekorn som mumset fornøyd på kongler høyt der oppe, små kongleflak dalte ned som snø og landet i håret vårt.
Vi møtte et annet grantre som nok blir kald på tærne hvis det ikke kommer mer snø enn dette i vinter.
På VÅR frostmandag beundret vi Sørlis smarte beliggenhet – den nyter hver eneste stråle av vintersolen. Vi skulle gjerne likt å ta en kaffe på trammen der en gang.
Dette er beverhytta ved Stolpeøya. Beveren så vi ingen ting til, han ligger nok lunt i stua si og ser på langrenn. Sesongen har jo allerede begynt.
Og når nysgjerrige sjeler som oss har gått hjem, da skal han nok fortsette dette prosjektet – fem stammer på en gang!
På VÅR frostmandag nøt vi utsikten over Sørlimyra og tenkte at snart, snart kan vi gå ut dit og plukke tranebær.
På VÅR frostmandag sto stråene i stiv givakt.
Og bladene, dog brune, hadde pyntet seg med perler av is.
På VÅR frostmandag tenkte vi at her på Sørli, her skal det bli besøksgård, og kanskje den kaffen på trammen ikke er uoppnåelig. Akkurat som drømmen om nasjonalpark i Østmarka ikke er det.

4 thoughts on “Frostmandag

  1. Fantastiske bilder og fortelling. Godt med en klok mormor.
    Håper vi kan møtes til en kopp kaffe på Sørli en gang.

Legg igjen en kommentar til SostrenePihlDetErOssDet Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.