Galleri

Til Sarabråten i fakkelskinn

Noen steder er magiske på grunn av stillheten, duften eller lydene. Noen er magiske på grunn av landskapet eller historien. Noen steder er bare dine. Men andre steder må du finne deg i å dele – og det kan være like magisk. I går delte vi veien fra Ulsrudvann til Sarabråten med i hvert fall 500 andre.

I den blå timen kom vi gående mot Ulsrudvann. Skinnene fakler ledet oss – yngste søster Pihl mente, og mener vel fremdeles, at de luktet vanilje.

Vi hørte latter og blide stemmer nedi bakken. Og der sto ikke mindre enn 11 lag og foreninger – i skjønn forening, for å si det slik. Det var Østensjø historielag, Norsk Folkehjelp, Oppsal Orientering/Ola Dilt, Bølerspeiderne, Bymiljøetaten, Østmarkas Venner, Sarabråtens venner, Nøklevann Ro- og padleklubb, Skiforeningen, Turistforeningen Oslo og Omegn og Frie Fuglers Forlag.
Bilder fra Østmarka ble vist på storskjerm.
Hvis du ikke kjenner historien til denne fantastiske veien hadde du sjansen til å lære.
Og Korketrekkeren, i nyrestaurert prakt, skuffet ikke. Her sto mange mobilopplyste, fornøyde mennesker. Sangkoret Freidig sang vakre toner her – men de hadde sunget seg hese og gått hjem da vi kom. Vi må begynne tidligere neste år.
Fra Heftyes snarvei (som ikke akkurat er en snarvei lenger), kunne vi se faklene på andre siden av vannet. Heftyes sjøorm midt i bildet. 
Vi slutter aldri å tenke på hvilken fantastisk plass Lutdalen var. Tenk om den kunne bli bygget opp igjen!
Ingen ringere enn formann i Østmarkas Venner, Helga Gunnarsdóttir, kom gående.
Historie om Hefyes snarvei.
Og Merrapina. Heldigvis var faklene satt opp på gamleveien, den riktige veien, synes vi.
Merrapina begynner så forsiktig. Her er også et av kastanjetrærne Heftye plantet.
På Sarabråten var det kaffeservering, film og hyggelig selskap av blant annet Lars Rogstad, leder i Sarabråtens venner, og Knut Helge Midtbø, leder i Østensjø historielag. Det hadde vært smakebiter fra Spillet om Sarabråten her også, men det kom vi dessverre for sent til.
Utsikten. Skogen er mørk og himmelen opplyst av byen.
Vi var sist ut av skogen – bak oss kom arrangørene og slukket faklene, med trøtte øyne og store smil om munnen.

2 thoughts on “Til Sarabråten i fakkelskinn

  1. Flott levert av dere igjen. Jeg fikk dessverre ikke vært med. Var med for 2 år siden og det var fantastisk. neste gang skal jeg følge bedre.

    1. Det hadde vært hyggelig å møtes rundt en fakkel 🙂 Vi skal nok begynne å gå litt tidligere neste år, vi ble litt forsinket på grunn av foreldremøter og sånn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.