Galleri

Godliaskogens hemmeligheter

Den er en transportetappe oftest, Godliaskogen, der den ligger kun et steinkast fra den virkelige Østmarka. Du har kanskje ikke tenkt særlig over den når du går der med hunden, løpende med musikk på ørene, pratende med venner på vei til skolen eller småløpende til bussen.

Godliaskogen er mange ting. Den er Østmarkas forlengede arm. Den er en byskog. En bruksskog. En mestringsskog.

For mange er den den første skogen.
Første skogstur med barnehagen, med sekk og termos med kakao.
Første flis i fingeren.
Første gang du klatret i et tre alene.
Første skitur.
Første blåbærtur.
Første trolljakt. (Hvis du ser etter ser du mange rester av trollfeller her. Og visste du at søppelkjørerne har ansvar for å sjekke trollfellene hver uke? De tar med seg trollene tilbake til uberørt natur i et spesialdesignet hemmelig rom i de svære søppelbilene.)
Første naturfagtime med mamma og pappa.
Som skoleelev ved Trasop eller Godlia har du kanskje fått ditt første kyss her? Bak det store lønnetreet, kanskje? Eller på benken ved stien?

Magien ligger tykk i luften her. Fantasien blomstrer hele året.

Godliaskogen er også en edelløvskog. Uten å lete fryktelig nøye fant vi rogn, osp, bjørk, ask, hegg, spisslønn, hassel, selje, rognasal og alm. Og det finnes visst en svært sjelden sopp her også, en pseudoboletus parasiticus. Den fant vi ikke. Vi var ikke i nærheten en gang.

Men – i går kveld fant vi et gammelt kart fra 1797. Det viste at Godliaskogen var skog da også. Og den viste tre husmannsplasser i umiddelbar nærhet: Slamperud (som senere byttet navn til Braaten), Trasop og Tørtberg. Noen hustufter har vi sett før, men at de var så gamle ante vi ikke!

Og om noen av våre lesere overhodet skulle være i tvil: Dette er en oppfordring til politikerne om å ta vare på de nære skogene våre – både byskoger og marka. La dem vokse vilt og fritt! Og om noen av våre lesere overhodet skulle være i tvil: Bruk stemmeretten i morgen. Ta vare på fortiden for nåtiden og for fremtiden.

Dette er kartet fra 1797, funnet på kartverkets nettside. Der er det mange gamle kart å fryde seg over. Her ser du tydelig Lutvann til høyre, Skøyen og Tveten til venstre og Tørtberg, Trasop og Slamperud omtrent midt i bildet.
Flyfoto fra 1937 funnet på 1881.no. Der ligger det også historiske kart. Her begynner bebyggelsen å snike seg innpå husmannsplassene.
Året er 1947. Seks år senere ble Tørtberg revet.
Oslo er kontrastenes by. Her er tuftene etter Slamperud/Braaten og de splitter nye OBOS-blokkene. Tenk så fint det hadde vært om plassen fremdeles sto!
Vi stusset litt på hva dette kunne være…
Men tror kanskje det kunne ha vært en slik! Denne vannpumpa står et annet sted på Oppsal. 10 poeng hvis du vet hvor. Oppdatering: Der tok vi grundig feil. Det forrige bildet er nok av et flaggstangfeste, som en av våre observante lesere har påpekt. Så da vet vi at flagget vaiet på Braaten på 17. mai 🙂
Flere tufter etter Braaten. Her sørger lekende barn for at tuftene ikke blir gjengrodd. I 1826 blir Anne Marie døpt. Hennes far er husmand Børre Pedersen, hennes mor er Anne Haagensdatter. De bor på plassen Slamperud under østre Schøyen.
Men hva har denne steinen vært? Den ligger noen meter fra tuftene. Trammen, kanskje? I 1865 bor husmann Petter Kristoffersen fra Enebakk her. Kona heter Gunhild, og de har barna Kristian, Martin, Otto, Carl, Julius og Karoline. De dyrket bygg, havre og poteter, og hadde ei ku. I Deichmans lokalhistoriske bildebase kan du finne bilder fra hvordan det så ut her på Braaten da bygningene fremdeles sto. Samlingen vedlikeholdes av Østensjø og Hellerud historielag, som har hver sin samling.
Dette var et epletre tilhørende Braaten. Natt til 13. juli, i sommerstormen, brakk det. Vi synes det hadde vært på sin plass å plante et nytt tre her.
Det er ingen tufter igjen etter Trasop. Men der Hellerudfaret møter Hellerudveien skal det være et epletre som fremdeles står. Vi er ikke sikre på hvilket, men vi velger oss dette praktfulle treet. I 1831 blir Jørgen Hansen fra Trasop konfirmert. Hans far er husmann Hans Syversen og moren heter Johanne Johnsdatter. I 1853 gifter Anne Dorthea Thoresdatter seg med Lars Svendsen fra Opsahl. Hun er pike og bor på Søndre Skøyen, men er født her på Trasop. Hennes far heter Thore Olsen. I folketellingen av 1865 står det at husmann Ole Olsen fra Aker bor her sammen med sin kone Karen Gulbransdatter. De har en sønn på 18 år. De dyrket bygg og poteter, og hadde to kuer. I den Deichmanske bildebasen finnes det flere bilder herfra – blant annet et fantastisk portrett av den siste beboeren, Ole Ingvald Hansen, alias Ola Trassop. Oppdatering: En av våre kunnskapsrike lesere har gjort oss oppmerksom på at epletreet som fremdeles står etter plassen Trasop alldeles ikke er dette treet. Det er bak huset i Hellerudfaret 12.
Kan dette være en rydningshaug, tro.
Er det ikke vakkert? Hit drar barna i Lohøgda barnehage på tur både titt og ofte. Her har det blitt fanget mange troll, spist mange matpakker. Det er et sted hvor fantasien kan løpe løpsk.
Høsten kommer. Spisslønnen pynter seg.
Dette er ikke den sjeldne soppen vi lette etter. Men vi synes den er fin.
Denne er sjelden. Det er golfsopp.
Stien mot Tørtberg.
Plassen der Tørtberg lå kjennes igjen ved de store lønnetrærne. Våningshuset lå der hvor redskapsboden til Vetlandsveien 21 ligger i dag. I 1826 ble Berthe Eriksdatter konfirmert i Oslo Hospital menighet. Hun har bosted «i Pladsen Tørtberg under østre Schøyen» og «har havt Understøttelse af Fattig Kassen.»
Vi fant murstein.
Og takstein. I folketellingen av 1865 bodde Lars og Haagene Andersen her. Lars var 70 år og Haagene 65. De hadde nok god hjelp av sønnen Karl på 23 og datteren Marie på 30. Her bodde også Maries to døtre, Lina og Hanna på 3 og 1 år. I tillegg bodde barnepiken på søndre Skøyen her, Marie Knudsen. De hadde to kuer, og dyrket bygg, havre og poteter.
Og et knust glass. Vi vet ikke om det er nytt eller gammelt, men det ser gammelt ut, og det kjentes tungt ut.
Vi har fått hjelp fra en av våre observante og kunnskapsrike lesere, Frank Alm Haugen, til å finne historien til glasset! Han sier det er et «Greta»-glass fra Hadeland glassverk. Det ble tegnet av Ståle Kyllingstad og produsert fra 1938. Det var i katalogene siste gang i 1940. Men han tror glasset er tegnet etter et svensk forbilde og formen er mer typisk for perioden 1920-27. Foto: Hadeland Folkemuseum.
Høyt der oppe er det et skilt. Og apropos skilt – tenk så fint om husmannsplassene her hadde vært skiltet, slik som plassene i Østmarka.
Utsikt over Tørtbergjordene til Golia skole.
Godliaskogen har også noen hemmelige benker. Men hysj, de er hemmelige.Og vet du, området het ikke Godlia opprinnelig. Det het Golia. Først i 1967 ble skriveformen Godlia vedtatt av Oslo kommune. Statens navnekonsulenter for henholdvis nynorsk og bokmål, Gustav Indrebø og Didrik Arup Seip kunne ikke enes om hvordan navnet skulle skrives da saken kom opp i forbindelse med utbyggingen av Østensjøbanen rundt 1925. Seip mente at Golia skulle beholdes, og fremdeles brukes det litt om hverandre. Golia velhus, tennisklubb og hagebrukslaget utelater bokstaven d.

30 thoughts on “Godliaskogens hemmeligheter

  1. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, men dette er noe av det beste jeg har lest noen gang. Trenger dere hjelp med å datere glasset så gi beskjed. Ser ut som et glass tegnet av Sverre Pettersen, som ble produsert to eller tre ganger. Kosta laget et som ligner og det var en kjent designer som stod bak det.

    1. Så hyggelig å høre, Frank! Vi deler nok fascinasjonen for Østmarka 🙂 Vi tar kontakt med deg ang. glasset.

  2. Spennende å lese og se! Jeg ser rett mot Goliaskogen fra mitt stuevindu, og jommen har den vokst på de 24 årene jeg har bodd her!….ja, den 14.09. blir det faktisk det!

  3. Så flott! Veldig interessant, og godt skrevet!
    Et spørsmål jeg lenge har lurt på: Hvor lå Stordammen, som Stordamveien er oppkalt etter? Ser den ikke på noen av kartene.

  4. Jeg har vokst opp på Godlia og gikk på trasop skole fra 1960 til 1967. Denne skogen har vært min lekeplass. Stordammen lå øst for Stordamveien ved krysset Skøyenbrynet. Det var alltid vann i dammen her før det ble bygd på Tveita. Jongsdalen (om det var slik det var skrevet) lå lenger mot Tveita T-banestasjon og var et flott område for skihopping og utforkjøring. Her var det «alltid» fine skavler som vi lagde tunneller og snøhuler i.
    Jeg skjønner at jeg må ta en ny tur i området for å friske opp gamle minner.
    Takk for fin artikkel.

    Terje

  5. Fantastisk fortelling og bilder. Jeg har vært mye i Godliaskogen før i tida, den gangen jeg løp. Sønnen gikk på Trasop skole, så han har vært der mye.
    Jeg har begynt å sykle igjen ett 10-15 år og tok en tur i Godliaskogen. Der er det like fint som før. Jeg håper også at den blir godt bevart.

    1. Tusen takk! Sønnen din har nok mange historier å fortelle fra Godliaskogen 🙂 Moro at du også har tatt en tur etter så mange år!

  6. Det ene bilde viser nok et flaggstangfeste og ikke en vannpost. Det er ikke hull under en eventuell vannpumpe, dersom det var det.

    1. Hehe. Det har vi skjønt i ettertid også, men vi synes at vannpumper er så fine så vi lar den stå. Men vi skal rette litt på teksten. Tusen takk for at du påpeker det – det er slik vi lærer 🙂

  7. Flott historie. Vokste opp i Kranveien og begynte på Trasop skole i 1966 og byttet året etter til nye Godlia skole. skulle vært moro med bilder av Godlia hoppbakke hvor vi var omtrent daglig gjennom vinteren. Bakken ved siden av ble brukt til aking og vi lagde slalomløper med egenproduserte staur. Hadde «utfor» bakke som startet ved høyblokka i Kranveien og gikk til bunnen av Godliabakken. Krydde av unger. Stas når det kom lys i hoppbakken. Litt trist å gå der nå, bakken er revet og nesten alt er grodd igjen.

    1. Tusen takk for at du deler! Kanskje det finnes bilder av Godlia hoppbakke på Deichmans lokalhistoriske bildebase?

  8. Hei. Dette var artig lesning. Jeg er en av dem som har lekt, løpt, klatret o.l i Godliaskogen. Denne skogen var min nærmeste nabo, da jeg er vokst opp i kranveien, og bor der fremdeles. I den fantastiske skogen gikk jeg med skolesekken på i 6 år til Godlia skole og deretter til Tveita skole i 3 år. Jeg bruker fremdeles den skogen mye, både med barnebarn og når jeg vil slippe tankene mine litt løs går jeg på kryss og tvers. En fin barndom gjør at jeg mimrer mye når jeg går der. Husker veldig godt vi gikk dit med mor og far en søndag og hadde med kaffe og niste. DEN lukten glemmer jeg aldri. ( av kaffe og skog ) Pappa lagde også mange seljefløyter i Godliaskogen, først til egene barn og så til barnebarn 🙂 Jeg sier bare LA SKOGEN LEVE SLIK DEN ER NÅ 🙂

  9. Åhh, så hyggelig å lese. Jeg har så mange gode minner fra Godliaskogen og vokste opp i Mekanikerveien. Tusen takk for en superfin artikkel.

  10. Takk for mye hyggelig info. Jeg bor i Kranveien og har Goliaskogen som min nærskog. Jeg har helseproblemer og kommer meg ikke inn i Østmarka lenger, så Godliaskogen er gull vert .

    1. Selv en liten skog har stor verdi! Kanskje du nå kan se den med nytt blikk – det gjør i hvert fall vi 🙂

    1. Takk i like måte, Lars! Det var et spennende bilde! Vi har ikke kommet noe lenger med Vetland, men nå er vi snart ferdige med Løvhøyden 🙂 Vetland står på programmet 🙂

  11. Artig å lese og flott med bilder. Enig med Morten Engh at det skulle ha vært flott med bilder fra Godliabakken. Jeg bodde i Mekanikerveien nr 12 noen år før vi havnet i nr 15 fra midten av 60-tallet. Startet i første klasse på Godlia skole i 1967 og for oss som bodde i dette området, ble Godliaskogen vår tumleplass sommer og vinter. Husker at Oppsal IF arrangerte Donald Duck-renn både i hoppbakken og i slalombakken. På nedsiden av hoppbakken mot slalombakken bodde fam. Scharning hvor far/bestefar i huset var med å bygge nettopp Godlia hoppbakke.
    Tror jammen jeg må ta en tur hit en dag….og takk til dere for hyggelig lesning:)

    1. Moro å høre! Vi sparer hoppbakken til en annen gang – vi synes den fortjener et eget innlegg. Vi skal ha historisk vandring i Godliaskogen lørdag 5. mai – detaljer finner du på Østensjø historielags facebookside. Bli med, da vel! 🙂

Legg igjen en kommentar til SostrenePihlDetErOssDet Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.