Galleri

Fra fort til fort i Østfold

Vi har hytta vår i Østfold, ikke langt fra Båstad. Det er et område som de aller fleste Oslofolk vet lite om, selv om det bare tar tre kvarter å kjøre fra Oslo. På to dager utforsket vi forsvarslinjen langs Glomma, som ble bygget fra 1899 og fremover. Vi var innom Høgtorp fort ved Mysen, Trøgstad fort hoppet vi over, for der har vi vært flere ganger før, og vi besøkte Høyås fort som ligger langs riksvei 22 ikke langt fra Fetsund. For bakgrunnsinformasjon besøkte vi Trøgstad bygdemuseum, Enebakkneset gravlund og Hunes, hvor flyktningeruta Timian fortsatte til Sverige etter at flyktningene hadde gått gjennom hele Østmarka og blitt rodd over Øyeren. La deg rive med – det er skikkelig spennende historie!

Litt av Høytorp forts historie.
Her er mange, fine bygninger som er godt tatt vare på.
Her møter du opp for guidede turer.
Fjellet er gjennomhullet av tunneler.
Utsikt fra et skyteskår.
Dette kalles storfyllingen.
Storfyllingens historie.
Utsikten er det ingenting å si på. Den var enda bedre litt lenger opp.
Øverste del av fortet, reduiten, er stengt for besøkende.
Tunneler kan skimtes.
Historie om reduiten.
Vi var heldige å slippe inn. Her er utsikten fra toppen.
Utsikten fra toppen del 2.
Hva skjuler seg bak disse vinduene, tro? Fortet var faktisk i kamp, men ikke da de trodde – tyskerne tok det etter et døgns kamp i 1940.
På fortet tas det også bryllupsbilder omtrent en gang i året. Vi traff fotografen, som kunne fortelle om utfordringer med vind og regn.
Så la vi turen om Trøgstad bygdemuseum. Vi visste at det var stengt, det er åpent stort sett bare på søndager i juli, men det er likevel hyggelig å se på husene her.
Dette er ei smie.
Dette er en husmannsplass. Stua er opprinnelig fra Jorud i Østre Trøgstad.
Søstrene i vinduet.
Dette var et bolighus av den mer fornemme typen.
Christian August, dansk prins sendt til Norge i 1803 for å kommandere militæret. Han ledet felttoget mot svenskene i 1808.
Vi la turen om Enebakkneset gravlund og det nydelige, lille kapellet.
Like i nærheten kom flyktningeruta Timian i land. Omtrent 300 rømte til Sverige denne veien, og bonden på gården ved hytta vår var los i krigsårene. Han rodde flyktningene over Øyeren i nattens mulm og mørke.
Veien ned til vannet er stengt, men her kommer flyktningreuta opp, ved Øyerens smaleste punkt.
Og åkeren er full av forglemmegei.
På vestsiden av riksvei 22 er ruta godt skiltet, og du kan gå helt til Sverige.
Den er ikke like mye brukt som stien fra Skullerud. En dag skal vi gå hele veien.
Litt Østfoldlandskap. Her kunne det bodd hobbiter.
Frodig og vakkert langs hytteveien.
Været var vått og tåkete da vi gikk til Høgås fort.
Litt Høgås-historie.
Høgås fort er en mye enklere konstruksjon enn Høytorp fort.
Fortet ble bygget av lokale bønder, under militær ledelse.
Noen av ammunisjonsnisjene er fulle av vann.
Dette er siktebordet. Dessverre er det ikke det originale, det stjal noen på 80-tallet. Hva skulle de nå med det, da?
Ved siktebordet kan du late som om du er kommandant. Linjene viser vinkelen kanonene dekket.
Kjøreveien opp til fortet. Nå er det ingen som kjører der lenger.
Et nærbilde av godt arbeid.
Den nederste delen av fortet er forsterket med betong, visstnok den første betongen som ble brukt i Fet kommune. Muren måtte forsterkes fordi noen tente bål ved veggen, fjellet sprakk og en 1,5 tonn stein raste ut.
På vei ned fra fortet fant vi høy lav.
Vi trodde også vi hadde funnet en ny snegleart, men det er bare en skogsnegle som ikke har fått den riktige fargen. Det var ganske mange av dem ved Høyås, vi så vel omtrent en 15-20 stykker.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.