Det er noe fascinerende med gamle veier. Tenk på alle de som har gått her gjennom århundrene. Bønder. Storfolk. Konger. Pilegrimer. En vei gjør ikke forskjell på folk. En bakke er like bratt for en alle gående, uansett hvor mange penger du har. En bakke er like bratt for alle hester, og kongens hest kan også snuble.
Gjelleråsen, godt gjemt helt nederst på kartet over Nordmarka, har mer enn en gammel vei. Her har det beviselig bodd folk i over 3000 år – gravrøysene er her ennå. Her stanset tapre soldater bak sterke skanser svenskekongen Karl XII på sin ferd mot Akershus. Her er spor etter husmannsplasser. Milorg virket her under krigen. Historielaget har satt opp informasjonstavler. Ikke alle stanser for å lese dem, men vi hadde god tid. Tid til å undre oss. Tid til å kaste stein (det har vi alltid). Tid til å hoppe og sprette. Til å lære. Og tid til litt #markahumor: Hvorfor kan ikke jeg svi grøten når Oldtidsveien?
2 thoughts on “Oldtidsveien over Gjelleråsen”
Veldig hyggelig turskildring, med Phil’sk humor som ekstra krydder. Bildene er flotte. En liten anekdote til «blødende» grantrær: I barndommen, når vi bilte nordover til min kunstner-morfar på Heimdal, som jo også bodde i en liten skog, så visste vi hva som ventet oss. «Hans» trær hadde nemlig kvae-renner av smørbukk karameller formet av kunstnerhender. Karamellene varmes opp i hendene og formes lett til lange strenger som fyller ut barksprekker. Det vi så frem til var en tur i skogen for å lete, ofte i skumringen som det ble med 50 mil tilbakelagt. Noe å tenke på for neste tur med små barn? Minnerikt for de små vil det bli hvertfall.
Veldig hyggelig turskildring, med Phil’sk humor som ekstra krydder. Bildene er flotte. En liten anekdote til «blødende» grantrær: I barndommen, når vi bilte nordover til min kunstner-morfar på Heimdal, som jo også bodde i en liten skog, så visste vi hva som ventet oss. «Hans» trær hadde nemlig kvae-renner av smørbukk karameller formet av kunstnerhender. Karamellene varmes opp i hendene og formes lett til lange strenger som fyller ut barksprekker. Det vi så frem til var en tur i skogen for å lete, ofte i skumringen som det ble med 50 mil tilbakelagt. Noe å tenke på for neste tur med små barn? Minnerikt for de små vil det bli hvertfall.
Hei! Det var en ordentlig god idé. Må prøves. Vet om noen som nok vil like det, ja. Og så fint at du setter pris på bloggen 🙂