Galleri

Risholmen: Rododendronøya

Eldste søster Pihl av de eldre ble 87 år 20. mai. Hun ønsket seg en tur til Risholmen, ikke langt fra Fredrikstad. Det var slett ingen dårlig idé. Den lille øya er et eldorado for naturelskere. Rododendron i alle farger tar mesteparten av oppmerksomheten, men her finnes også uvanlige tresorter, mange mindre blomster, variert landskap med både strender og områder med forblåste furuer som minner om høyfjell.

Under følger en hel haug med bilder – det er bare å nyte og planlegge en tur i tidlig juni neste år.

 

Risholmen har ingen veiforbindelse. Om du ikke har egen båt, kan du gjøre en avtale med Bjørn – men kun i blomstringstida. Roger og Håkon har pusset kameralinsene og er klare til dyst – selv om det er litt motlys.
Risholmen er privateid.
Det var Heddy Astrup som kjøpte øya i 1951 og i 1952 satte i gang med planting og tilrettelegging. Idéen var å skape en hage som alle kunne besøke, uansett sosial status.
Her finnes spennende trapper.
Og fine rekkverk.
Her er koselige bukter hvor vinden ikke får tak.
Men her er først og fremst rododendron. De er delt opp i fire felter på øya, med myke stier og veier mellom.
Vi kan ikke navnet på alle. Denne er hvit og rød – de med sans for krimromaner kan kanskje spinne sin egen historie rundt denne rododendronen.
50 shades of pink.
Det var mange busker om ikke blomstret i dag – men omtrent halvparten gjorde det. Og det var mange nok, det.
En vakker blodlønn får være midtpunkt.
Fargen!
Vi kan se på denne i timesvis.
Ja visst gör det ondt när knoppar brister.
Knopp.
Blomst.
Langs stranda fant vi disse.
Og noen strandnellik.
Mika og morfar spiser en velfortjent lunsj i sola.
Det gjør søstrene Pihl, de eldre, også. Lilli Anita (87) til venstre. Gretel Irene til høyre.
Det ble til og med tid til litt vassing før vi gikk videre. Vannet var riktig så varmt!
Det er fint å løpe på Risholmen.
Og det er fint å gå. Og lukte. Og kjenne. Og være.
Glem meg ikke, sa en forglemmegei. Yndig i sin enkelhet.
En byste av Heddy Astrup, grunnleggeren.
En benk til å hvile trette ben før man gyver løs på neste plantefelt.
Her har en edderkopp vært. Vi så henne ikke.
Stjernemagnolia, tror vi.
Denne duftet sterkt! Som markedet i Marrakesh.
Denne også – vi ble nesten svimle.
Dette var dagens favoritt, hvis det går an å velge en i mylderet.
Mika gir proposjoner. Rododendronene her er blant de eldste på øya, plantet i 1952.
Her satt det en sommerfugl og koste seg. Foto: Roger Pihl
Og en til, ikke langt unna. Foto: Roger Pihl.
Vi løp videre. Men stoppet ofte.
Ikke alle er like prangende som rododendronene.
Det er verdt å stoppe for å se på vanndråpen i et lupinblad.
Noen ganger er det flere vanndråper. Naturens symmetri er uslåelig.
Et hav av rosa.
Fjerde felt.
Her fant vi apenes skrekk.
Men denne karen lot seg ikke skremme!
Noen knopper likner på kongler.
Men de ser bare ut som seg selv når de springer ut.
Hva heter denne, tro? Liten og hvit sto den langs veikanten.
Søstrene Pihl, de eldre, lagde ring til Mika.
Vi lette etter skjell og fine steiner. Vi fant dem.
Vi bega oss gjennom blomstrende, støvende furuskog på vei tilbake. Foto: Roger Pihl.
Salt sjø og evig vind har vridd trestammene. Foto: Roger Pihl.
Selveste Dovregubben fant vi blant furutrærne. Han er en furu, selv.
Vi var heldige og fikk skrive i gjesteboken.
Og tilbake fikk vi sitte på med flåten! Her er kapteinens plass.
Vi sto på brygga og vinket adjø, men ikke farvel. Vi kommer tilbake. Garantert.

6 thoughts on “Risholmen: Rododendronøya

  1. I would like to come and see rododendrons next spring. How to get there if i don’t have a boat? When is the best time for a visit to see more of that beauty? What is a price?

    1. You can call the island caretakers. They’ll take you across. It won’t cost much, if anything at all. visitoestfold.com has their contact details, we believe. Good luck 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.