Galleri

Minidilt og diamanter

På årets hittil varmeste dag ga skogen oss en forsmak på sommeren. Vi svettet, drakk vann, kastet stein, tok ganske mange poster på minidilten, prøvde å ikke tråkke på maur, slappet av i skyggen, beundret den intense, ferske grønnfargen og den knallblå himmelen, satte pris på det skjøre hvite i hvitveisen, smakte på våryr gaukesyre, møtte mange blide hunder og folk og bare VAR.

Nå begynner det å bli maigult i skogen også 🙂
Trær lever, trær faller. Mika mente det var en bever som hadde skylden her.
Fisking ved Skøyenputten.
Liten gutt i stor skog.
Vi tok den første posten av «voksendilten» også, selv om vi har tatt den en gang før. En god ting kan ikke gjøres for ofte.
Mika likte at det sto LYN på den første minidiltposten.
For han er jo rask som lynet!
Vi stoppet for å si hei til furutreet vårt. Det var litt varmt for det i dag.
Mika viser vei.
Noen ganger blir du kastet tilbake i tid når du vandrer i Østmarka. Noen som vet hva slags sykkel dette har vært?
…no lauvast det i li…
Denne trappen er magisk. Den fører deg akkurat dit du vil.
Mika var lettet over at det ikke var alarm her på restene av det tyske anlegget.
Skjør og skjønn.
Den sjeldne Østmarkadiamanten.
Vi som er «voksne» synes dette er like bra som diamanter.
Stien slynger seg.
Furu med twist.
Grønt er vakkert.
Bekkeblommen har kommet.
Ekte kjærlighet.
Ei furu som strekker seg nesten helt ned til vannflaten. Og under kunne vi sitte ganske så beskyttet.
Vi nærmet oss bekken som går fra Ulsrudvann, og Mika forberedte seg godt.
Lykken er ei bru, en bekk og noen stein.
Og ikke minst litt gaukesyre. Nå er vi klare for kaldere temperaturer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.