Galleri

Kong Vinters siste krampetrekning

Noen ganger får vi (søstrene Pihl, de yngre, altså) oppdrag. Vi fungerer på en måte som detektiver, vi liker å sammenlikne oss med Joe og Frank Hardy (Frøken detektiv synes vi nemlig er litt kjedelig.) For å skryte litt: Vi har blant annet funnet ut av den endelige skjebnen til de tre bukkene Bruse på Bukkeberget, og vi har funnet hva som er på den andre siden av det bunnløse tjernet som heter Skraperud.

For ikke lenge siden kom en eldre dame på besøk. Hun kunne kjenne på gikta at kong Vinter ennå ikke hadde sluppet taket. Hun ville at vi skulle overtale ham til å dra sin vei. Det er tross alt snart midten av april! Hun var bekymret for løyntnantshjertet i hagen, den tåler ikke frost så godt. Dessuten hadde hun pakket ned broddene, og det begynte å bli tynt med ved.

Men hvor gjemmer vinteren seg? Hvordan kunne vi finne ham når han visste at vi var på jakt etter ham? Han la ut mange forvirrende spor. Men vi hadde kart og kompass, utholdenhet, kaffe på termos og en dose sunn fornuft.

Istapper på naboens garasje. Så kaldt var det da vi la i vei.
Vi hadde en klar idé om hvor kong Vinter gjemte seg – og vi tok Plankeveien inn i skogen for å forvirre ham.
Vi klatret oppover og oppover. Steinene og røttene var våte og sleipe. Det er ikke alltid godt å vite hvem som er på lag med kong Vinter.
Det var spor etter kongen overalt.
Men naturens minste sto imot, selv om snøfnuggene var tunge og våte.
Mosen strevde for å holde ryggen rak.
Kong Vinter ledet oss på villspor noen ganger, fristet oss med vakre stier.
Men til slutt fant vi husken hans! Her lager han sno med is i kastene.
Teltet hans!
Og… vi satte en lås på den. Men han var ikke der, kongen.
Vi tok frem kartet. Tok en pause. Og forsto hvor vi skulle.
VI gikk over myr.
Vi fulgte sporene – de var tydelige å se.
Sporene ledet oss hit – til St. Hansåsen. Kong Vinters rake motsetning. Her satt han og blåste kald vind mot oss. «På tide å dra,» sa vi, og forsøkte å vifte ham vekk. «Nei,» sa han, «jeg trives her. Husk på alle gode ting jeg gir dere! Istapper! Skiføre! En hvit og fredfull verden!» «Ja, og forkjølelse og kalde tær og knall og fall på lumsk is,» sa vi. «Kom deg bort. Du kan komme igjen i desember.» Kongen rettet på kronen sin. «Kan jeg?» «Jada, da blir vi glade for å se deg. Men nå vil våren frem.»
Og kongen slapp taket. Solen tittet frem og sendte noen varme stråler ned til oss.
Kong Vinter bruker nok noen dager på å pakke sakene sine. Men han er straks på vei.
Selv blåveisen vet det og fryder seg.

2 thoughts on “Kong Vinters siste krampetrekning

Legg igjen en kommentar til Ronny Mamelund Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.