Galleri

Omveien om Måsaplassen

Omveier blir til mens du går.
En sti lokker.

Vingeslag. Kvitring.
Knirking i en trestamme.
En solstråle.
Et vindkast.

Mer skal det ikke til.

Vi tok en omvei en onsdag i april.
Her er den.

Vi tittet etter tysbast, men den hadde ikke begynt å blomstre ennå. I stedet fant vi disse fine stammene som snart vil være gjemt av lysegrønt bladverk.
Så lokket stien. Vi kunne ikke helt sette fingeren på hva det var som dro i oss.
Det kan ha vært den grønne skogbunnen. Vi vet at vi må lære mer om mose.
Det kan også ha vært solstrålene gjennom granbaret.
Det kan ha vært muligheten til å ta seg en hvil på denne fine hvilestenen.
Stien dro oss videre.
Forbi dette vakre treet som viste oss at livets vei ikke alltid er snorrett.
Forbi denne myra hvor himmelen speilet seg.
Forbi ranke trestammer i skrått ettermiddagslys.
Stien dro oss opp på berget. Høyere enn det meste rundt oss.
Og vi endte her. På Måsaplassen. Med benker i le for vinden, fuglekasser, utsikt og hyggelige hilsener i gjesteboka. God omvei, kjære gjest. Velkommen tilbake.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.