Galleri

Lønn som fortjent

Navn: Lønnart
Bosted: Østby i Lørenskog kommune
Yrke: Seniorkonsulent i lønnsavdelingen

21. februar 2017:

Det snødde litt i går, et tynt lag som såvidt dekker isen. Det knaser under broddene våre når vi nærmer oss. Han står litt alene på kanten av jordet, med god utsikt mot Østbytunet og Lørenskog kirke. I ryggen har han en falleferdig låve og den mest uregjerlige delen av Østmarka. Lønnart er en stille type. Men sjenert er han ikke.

«Jeg liker meg her,» sier han. «Jeg liker å ha oversikt. Ja, det er derfor jeg er så god i yrket mitt. Det krever nemlig akkurat det: Oversikt. Det krever et kaldt hode. Det er derfor jeg jobber for de aller største her omkring – Barlindåsen, Bjønnåsen og Ramstadslottet. I den rekkefølgen. Ingen andre har tillit fra alle tre.»

«Hva er det du egentlig gjør?» lurer vi på.

«Jeg sørger for at arbeiderne får lønna si, vel.»
Lønnart ser på oss med et overbærende blikk.
«Hva trodde dere jeg gjorde? Det er mange å holde orden på her i Østmarka Nord. Jeg kjenner hvert eneste tre og hver eneste busk og jeg vet på øret hva de tjener.»

«Jeg har hørt at noen sier de skal få sin lønn i himmelen,» fortsetter han, «men her er det stort sett jeg som sørger for det. Ja, jeg har noen assistenter også, de går rundt med lønnsslippene når det blir høst. Jeg lager dem selv, forresten. De ubrukte lar jeg bli til gjødsel.»

Vi plukker opp et brunt spisslønnblad. «Hvordan vet du hva hver enkelt skal ha betalt?» spør vi.

«Jeg betaler ut den lønna de fortjener,» sier Lønnart. «Ingen har klaget så langt.»

«Men hvordan beregner du det?»

«Jeg teller på årringene, selvfølgelig,» humrer han. «Jeg trenger ingen datamaskin. Jeg kan også årringe til Barlindåsen, Bjønnåsen og Ramstadslottet hvis det er noe, men det er sjelden jeg gjør. Det tar lang tid å årringe, så da tar jeg beslutningen selv.»

«Har du alltid vært lønnsmedarbeider?» undrer vi.

«Da jeg var ung ville jeg prøve forskjellige ting,» sier Lønnart, «men det er lenge siden. Jeg brukte noen år på en forgrening i litteratur. Jeg leste blant annet Trær og blader av Tolkien og Trær som faller av Thomas Bernhard. Jeg prøvde til og med å skrive selv, men jeg ble refusert. Det tok noen år før jeg forsto at tallene sto meg nærmest.»

«Jobber du hele tiden?»

«Neida. Jeg liker å vandre. Om sommeren fukter jeg røttene mine i Østbyputten. Lengre trenger jeg ikke å reise.»

«Hvordan ser du på fremtiden?» spør vi. Vi ser jo at Lønnart viser tegn til å være et eldre tre.

«Jeg har allerede utpekt min etterfølger,» svarer Lønnart og smiler. «Han står her ved siden av meg. Han heter Vidar Lønn-Arnesen.»

Lønnart.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.