Diltemaurene kom ut av dvalen i dag.
De kom til Østmarksetra på sykkel, til fots, i biler.
De sto pent i kø for å kjøpe konvolutten med årets kart, de nesten røsket til seg arket med åpningspostene og løp ut på Bukkeberget som våryre kalver.
Vi så alle typer diltere i dag.
Veterandiltere med hatt og goretexstøvler som de går med uansett vær, uansett årstid.
Nybegynnerdiltere med knirkende nytt utstyr og nølende blikk.
Hipsterdiltere.
Hjulbeinte diltere.
Familiediltere.
Kompasskursdiltere.
GPS-diltere.
Diltere i shorts.
Tilfeldige diltere, som bare fulgte med strømmen.
Blant annet.
I dag var det ingen fare for at noen skulle gå seg bort.
Ingen fare for at noen skulle gå forbi posten.
Slik var køen.
Den første dagen av Ola Dilts poengsanking kan sammenliknes med iveren til dem som finner årets første hestehov, den første blåveisen, de første blåbærene, den første soppen:
Det er en følelse av tilfredshet. Kaffen smaker ekstra godt etterpå.
