Galleri

Skogen narrer ingen

Skogen narrer ingen
Den har ikke behov for det.
Den er det den er.
Take it or leave it, liksom

Skogen er som den er
Akkurat nå, akkurat her

I dag var den myk nok til å ta imot slitne vinterknær
Grønn nok til å vekke lengselen
Luftig nok til å ruske oss i håret.

At skogen ikke narrer noen
Er tull selvfølgelig
Den lager plumpehull hvor du tror det er trygt
Den legger is i varm vind
Slipper kongler i hodet ditt
Lar kråka skratte når du faller

Men i dag, narrenes dag,
føltes den bare som hjemme.

Noen ganger slipper lyset inn.
To grantrær i familie. Se hvordan greinene vokser.
Kjukefamilien hadde kommet ut for å sole seg litt.
Den vet å legge hindringer i veien, nærskogen vår. Vi tar utfordringen på strak arm.
Et klamretre. Se så glatt og fint det er.
Pi(h)letreet vårt har snart vridd seg løs fra isens grep.
Tror kanskje vi ville latt være å gå på isen nå.
Stien snor seg i hjertet av skogen.
Vi elsker motlys.
Between a rock and a hard place.
Denne lille furua har blitt narret en gang. Kanskje ble den prikket på skulderen av storebroren sin.
Ola Dilt-sesongen begynner i morgen, og vi gleder oss masse! Og se hva vi fant i dag!
Denne plassen har kanskje hatt et navn en gang.
Noen som vet hva dette betyr?
Ettermiddagssola gjør sitt for å pynte opp.
Røsslyngen fra i fjor.
En standhaftig rot.
Tro kan flytte fjell, sies det. Det kan rot også.
Østmarka Everglades: Katteputten.
Ei lita furu som strekker seg mot lyset.
Myrullen blomstrer.
Straka vegen hjem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.